80 delegater og en rekke gjester fra politikk og forvaltning er samla til årsmøte i Akershus Bondelag på klubbscenen i Lillestrøm Kulturpark, og skal bruke dagen til debatt og politikk.
Fylkesleder Morten Tømte åpna dagen med å peke på resultater fra året som er gått, og med ønsker og visjoner for 2025:

"Det har  vært et veldig innholdsrikt og interessant år, mitt første år som leder. Møter med mange som på en eller annen måte er med på å prege vår næring - bønder selvsagt, men også andre premissgivere som ansatte i forvaltningen på ulike nivåer, samt politikere lokalt, på fylket og på Stortinget. Det har vært viktige og givende møter.
Det som har satt sitt største preg for alle i næringa er kraftig økning av alle kostnader og et høyt rentenivå. Men også en verdenssituasjon som er veldig urolig for tida.

Vi er ei næring som alle andre, og avhengig av et marked som er villig til å kjøpe våre produkter. Kjedene - Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 - er veldig sterke aktører som vi er helt avhengig av. Senest i går var det en debatt der prisøkningen på mat ble tatt opp, hvor NHO og Virke forsvarte kjedene, og mente andre aktører nedover verdikjeden forsynte seg grovt. Det er åpenbart for lite konkurranse i dagligvaremarkedet.

Akershus Bondelag har nå 29 aktive lokallag. Lokallagene er selve grunnfjellet i Norges Bondelag. Den jobben som gjøres lokalt er helt avgjørende. Høringsinnspill på en rekke saker er behandlet, særlig er verdt å nevne jordvern, kantsoneproblematikk og gjødselbruksforskrift.
Lokale aktiviteter og jobben med innspill til jordbruksforhandlingene er fryktelig viktig. Siste år spilte vi inn – med utgangspunkt i innspill fra lokallaga - behovet for bedret situasjon for melkebønder, velferdsordninger, kornøkonomi, jordbrukskonto og generelt inntektsløft. Det var et helt nødvendig løft på melk, og også alle de andre produksjonene. Ser vi på det endelige jordbruksoppgjøret, finner vi igjen mye av det som ble spilt inn fra våre lokallag – det er gjort mye bra jobb her!

Våren 2024 vedtok Stortinget at sjølforsyningsgraden skal økes fra 40 til 50 prosent. Det er en ambisiøs målsetning, som blir førende for politikken fremover. Vi har en verdenssituasjon som er ustabil, med krig og handelskrig. Det er i alles interesse at vi i større grad produserer vår egen mat.
Korn, og særlig hveteproduksjoner viktig for oss i Akershus, og ble løftet frem i forbindelse med ambisjonen om økt sjølforsyning. Akershus står for en stor del av landets kornareal, og her dyrkes hovedandelen av matkorn og mye av proteinveksten.

Tallgrunngrunnlaget som skal brukes i jordbruksforhandlingene ble heftig diskutert gjennom 2024, og det ble endelig enighet mellom partier som utgjør et flertall i Stortinget i februar i år. Tallgrunnlaget er et omforent grunnlag for å forstå bøndenes inntekt, og som kan bli brukt til å sammenligne bøndenes inntekt med andre inntektsgrupper. Dere kjenner begrepene som avkastning på kapital, timetall og normering. Begge faglagene skrev under på en avtale med Staten.
En viktig forutsetning som nå spilles inn til de neste forhandlingene er å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet innen 2027. Det er all grunn til å minne politikerne om dette.
Det var hit vi kom med dagens sammensetning på Stortinget, forventningene til vårens jordbruksoppgjør er stort, tatt i betraktning hva som ligger i forutsetningene.

Mye av arealet i Akershus drives av bønder som i tillegg har annen inntekt, jeg tør påstå at veldig stor del av dette arealet drives særdeles godt, og det er profesjonelt gjort, og at effektivitetsøkning og ny teknologi gjør dette mulig. Bonden med delt inntekt, ofte i samarbeid med nabo, er svært viktig for kornfylket Akershus. Akershusbonden er rigget for å opprettholde kornproduksjonen, øke andel med hvete, og særlig mathvete. Men også bidra til høyere norskandel i kraftfôret.
Hveteprisen må økes slik at den kompenserer for risikoen over tid. Mange produserer bygg av økonomiske hensyn, og vi bør vri det over på hvete. Skal vi få dette løftet, må det investeres i nye tørker og lagerfasiliteter. Det må være lønnsomt å tørke og lagre korn, hensyntatt driftskostnader og avskrivninger på tørkeanlegg. Hveteproduksjon i Norge uten egne tørker og lager er en alt for stor risiko. Jeg tror det er veldig viktig at mye av kornet lagres på gårdene.

Økt hvete- og proteinproduksjon er med på å øke sjølberging, men også den totale beredskapen. Økt produksjon av åkerbønner og erter som en del av vekstskiftet er også mulig, viktig med foredling og fremskaffing av sorter tilpasset det norske klima og antall vekstdøgn. De siste årene har vi erfart mangel på norsk såkorn, det er krevende. Nok såkorn er en viktig del av beredskapen, her har vi en jobb å gjøre. Et annet innspill til årets jordbruksforhandlinger er bruk av virkemidler som gir mer matkorn, proteinvekster og norsk fôr, uten at kostnadene øker for husdyrprodusentene. Jordbrukskonto er under utredning og skal, ut fra det som er signalisert, kunne tas i bruk i 2025.

I Akershus har vi store områder med gras- og beiteressurser. De er veldig viktige ressurser. De nye Akershuskommunene på Hadeland er gode eksempler på dette, de har et aktivt husdyrmiljø, med melk, sau og ammeku. Fortsatt er det mye melkeproduksjon i Akershus, dette må vi ta vare på. Vi må sørge for at de som produserer melk i Akershus kan utvikle seg på samme vis som andre steder i landet. Vi ser at tilskuddene er vesentlig svekket i vårt område, det kan vi ikke godta lenger. Forsvinner melkeproduksjonen, vil arealer gå ut av drift, beitene, særlig i raviner, vil raskt gro igjen, dette er feil i forhold til jordforurensning. Når det blir stor skog i raviner, vil store trær falle og det det skaper brudd i jordoverflaten og medfører jordutglidning.
Lagrene av rødt kjøtt har vært store, de er nå på tur ned, det er viktig at vi ikke legger til rette for større import, men benytter oss av egne ressurser. 

Beitenæringa med utgangspunkt i sau er en viktig næring i deler av Akershus, den må vi ta vare på. Disse ressursene er avgjørende for mange bønder. Ulveangrep skjer så å si hvert år. Her har vi et godt samarbeid med forvaltningen. Korte og raske beslutninger om uttak er viktig, det takker vi for.

Våre arealer blir utfordret av utbygging, veier, infrastruktur eller andre krav. To grunneierkurs ble fulltegnet, og viser at det er behov for kunnskap og støtte rundt egne arealer. RMP-ordningen er en viktig del av vårt landbruk. Våre arealer har fått ytterligere miljøkrav med mål om å redusere avrenning av næringsstoffer til sårbare vannområder og Oslofjorden. Uten endringer i dyrkningspraksis vil disse kravene ha en negativ påvirkning på matproduksjonen i regionen. Vi forutsetter at disse ulempene kompenseres fullt ut gjennom en økning av RMP-midlene og midler til å styrke arbeidet rettet mot Oslofjorden. Endrede bruksmuligheter, høstpløying, høstharving, grasdekte vannveier og såing av fangvekster er noe vi anerkjenner. Det er avgjørende at disse ordningene ikke er til hinder for økt hveteproduksjon, herunder høsthvete.
Dreneringstilskudd er økt. Tendensen er at de samla bevilgningene ikke er store nok, og prosjekter blir utsatt. Her må det kort og godt fylles på med nok midler for å dekke etterspørselen - dette er god agronomi. Å ta kontroll på vannet og hindre jordutvasking er viktig for uønska næringsstoffer i Oslofjorden.

Klimatisk er Akershus godt tilpasset økt grøntproduksjon, men utviklingen har gått feil vei, og vi må legge til rette for økt produksjon av grønnsaker og poteter. At endra tollsituasjon kunne føre til en potetpris på 100 kr/kg ble en stor sak i nyhetene sist sommer. Det var selvsagt galt, og vi brukte mye ressurser på å prøve å forklare hva dette gikk ut på. Endrede tollsatser er med på å skape rammevilkår, sammen med investeringsstøtte vil vi kunne produsere mer. Viktig med markedsadgang og salgskanaler. Miljøer for produksjon er avgjørende for å opprettholde drift.

I våre områder har vi aktive og dyktige husdyrmiljø, svin, egg, fjørfe, ammeku, melk og sau. Disse miljøene er viktig for oss, de er nær markedet, utnytter gårdenes ressurser på en god måte.
Akershusbonden trenger et sikkerhetsnett, og gode velferdsordninger er avgjørende. Velferdsordninger sikrer matproduksjon og dyrevelferden når bonden blir syk. Mange i vårt fylke har inntekt utenom gården, avkorting slik den fungerer i dag mener vi er urimelig og spiller dette inn også dette året. Tiltak som er foreslått, prioritere avvikling av samordning, heve satsen for sjukdomsavløsning til kr 3000,- pr dag og heve taket og satsene for avløsning til ferie og fritid, og knytte dette til 2G.

Vi er nå inne i et viktig valgår. Verdenssituasjonen får stor betydning for landet og landbruket, og det gjør også hvilket stortingsflertall vi får etter 8. september. Fra landbrukets side kan og må vi samarbeide godt med alle partier, og vi kommer derfor til å bruke mye tid og ressurser i 2025 på å møte politikere fra alle partier og fortelle dem hva som er viktig for oss og lytte til deres ønsker og behov. Vi har Akershus-politikere fra nesten alle partier tilstede her i dag, og takker for at dere er interessert! Vi håper å se dere igjen utover våren og sommeren.

Vi vet at stadig færre nordmenn har kontakt med landbruket. Derfor har jeg en oppfordring: I 2025 tror jeg det er fryktelig viktig at alle vi bønder her i tettbygde strøk, som daglig møter folk som ikke er i landbruksnæringa, at vi er stolte og åpne om hvordan vi har det, hvordan vi jobber, hva vi trenger for å være gode bønder og hvem som kan hjelpe oss med det – som vi jo er. Tv-serien «Jon blir bonde» har gitt mange et helt nytt innblikk i, og perspektiv på, jordbruket.
Dette er våre liv og vår næring – det er vi som må fortelle historien om hvordan den virkelig er. Både det som er godt og det som ikke er det.

Jeg vil benytte anledningen til å takke styret, administrasjonen og ikke minst lokallagene for godt og inspirerende samarbeid, ønsker alle et godt og produktivt år og et godt årsmøte - og ser fram til mange gode innspill i debatten."