Matsikkerhet på dagsorden
Hvordan skal Norge sikre matproduksjon og forsyningsevne i en tid med økende internasjonale spenninger og sårbar infrastruktur? Det var hovedspørsmålet da Jordbrukets Beredskapskonferanse ble arrangert i Fylkeshuset i Kristiansand i går.
Økende spenninger – økt ansvar
Statsforvalter i Agder, Gina Lund, åpnet konferansen med å understreke betydningen av å skape bedre dialog og mindre polarisert debatt – også i spørsmål som angår jordbruk og beredskap. Hun stilte også et sentralt spørsmål: Har vi egentlig god nok oversikt over hvilke reservearealer som kan tas i bruk dersom en krise oppstår?
Anne Skuterud, medlem i Totalberedskapskommisjonen, minnet om at stormaktsrivaliseringen gjør at Norge må tenke annerledes om forsyningssikkerhet. – 70 prosent av melkeproduksjonen skjer i dag i robotfjøs. Det gjør oss effektive, men også sårbare, sa hun. Skuterud trakk også fram demografiske utfordringer med urbanisering og en aldrende befolkning, og pekte på at mye av beredskapen i dag er overført til næringslivet. – Nettopp derfor må næringslivet integreres i beredskapsstrukturen, slo hun fast.
Totalberedskapskommisjonen har ti hovedanbefalinger for å styrke nasjonal beredskap, deriblant å styrke forsyningssikkerheten. I dette inngår blant annet å gi Nærings- og fiskeridepartementet et sterkere mandat for å koordinere forsyningsberedskapen, kartlegge den egentlige matberedskapen og vurdere potensialet for omlegging av produksjon i en krisesituasjon.
Christian Anton Smedshaug trakk historiske linjer og pekte på at Norges selvforsyningsgrad fortsatt ligger rundt 39 prosent når fôrimport tas med i regnestykket. Han viste til Riksrevisjonens rapport fra 2023, som slår fast at nedbyggingen av jordbruksarealer er kritikkverdig. I tillegg løftet han fram sauenæringen som en særlig robust produksjon i en krisesituasjon – forutsatt at mordyrbestanden holdes høy.
En sårbar næring med mange ressurser
Etter lunch ble lyset slått av i salen, og en film var utgangspunktet for vårt innlegg. Scenariet som ble skissert var at strømmen gikk, nettet forsvant og veien raste ut.
Gjennom en panelsamtale med Jannicke Simonsen og Åge André Brømnes, som representerer ulike produksjoner, ble det tydelig hvor avhengig næringen er av strøm, nett og kommunikasjonssystemer. Samtidig ble det løftet fram at bonden ikke bare er sårbar, men også en ressurs i krisetid; maskiner, kunnskap, mat, nettverk og praktisk kompetanse kan spille en avgjørende rolle for lokalsamfunnet.
– Når krisa treffer, er det ofte fortsatt lys i fjøset selv om resten av bygda er mørklagt. Landbruket er en del av beredskapen, men da må vi også inn i beredskapsarbeidet, var budskapet. Vår klare oppfordring til slutt var: Ha med landbruket i de kommunale beredskapsrådene!
En anerkjennelse av landbruksnæringen
Paneldebatten, som ble ledet av Christian Anton Smedshaug, samlet Sven Reiersen, Kyrre Jordbakke, Dag Svindseth, Anne Skuterud og Jens Eide. Samtalen fungerte som en naturlig oppsummering av dagen, og løftet fram de viktigste poengene fra de ulike innleggene.
Hadde vi hatt noe i glassene, hadde vi løftet dem for bonden nå!
«Hadde vi hatt noe i glassene, hadde vi løftet dem for bonden nå!» sa distriktssjef i Aust-Agder Sivilforsvarsdistrikt, Dag Svindseth– en setning som kunne stått som en overskrift for konferansen. Gjennom hele dagen gikk ett budskap igjen; en tydelig anerkjennelse av landbruksnæringen og den sentrale rollen norsk matproduksjon spiller i beredskapssammenheng.
Både faglige innlegg, diskusjoner og refleksjoner pekte i samme retning: Matforsyning er en del av totalberedskapen, og landbruket må få en tydeligere plass i planverket. Jens Eide understreket at Jordbukets Beredskapsforum, som ble etablert tørkesommeren 2018, fortsatt er høyaktuelt og har en viktig plass i landbruket i Agder. Dagen ble dermed avsluttet med en felles forståelse av at bonden er en helt avgjørende ressurs for samfunnssikkerheten i Norge.
