En prinsipiell seier etter mange år med kamp
Høyesteretts dom om gjerdeansvar langs jernbanen markerer et viktig vendepunkt for grunneiere langs jernbanelinjer over hele landet. Etter flere år med rettsprosesser har grunneierne fått fullt medhold: Det er Bane NOR som har ansvaret for gjerdene – og for konsekvensene dersom noe skjer.
Tvist om ansvar for gjerder langs jernbanen, og hvem som har ansvar dersom dyr blir skadet.
Parter:
156 grunneiere mot Bane NOR
Bakgrunn:
Bane NOR ga i 2019 beskjed, i brevform, om at gjerdene ville bli fjernet med ett års varsel, med begrunnelse i at de ikke hadde gjerdeplikt og heller ikke økonomiske rammer til å opprettholde gjerdene.
Grunneierne mente dette var i strid med tidligere skjønnsforutsetninger fra 1928, som ble lagt til grunn ved ekspropriasjonsskjønn gjennomført i perioden 1936–1941. I skjønnsforutsetningene, punkt 3, heter det at jernbanen skal gjerde linjen. Videre fremgår det av punkt 10 at endelig oppmåling for grunnervervet først skal foretas når hele banen er inngjerdet. Ingen grunneiere mottok erstatning for gjerdehold, ettersom jernbanen selv valgte å stå for gjerdeholdet.
Rettsprosess:
– Tingretten: Grunneierne fikk medhold
– Lagmannsretten: Grunneierne fikk medhold
– Høyesterett: Dommen var delt tre mot to dommere til fordel for grunneierne
Resultat:
Bane NOR har ansvar for gjerdene og for konsekvensene dersom noe skjer.
Betydning:
Dommen anses som prinsipiell og vil få betydning for grunneiere og jernbanestrekninger over hele landet.
Bak saken ligger mange års arbeid, betydelig egeninnsats og et tett samarbeid mellom grunneiere, advokater og bl.a. Norges Bondelag. Et av de sentrale navnene i dette arbeidet er Torbjørn Helle, som ble med i styret fra grunneiersiden fra 2021.
Hadde vi ikke vært så mange, og hatt så dyktige folk i styret, hadde vi ikke vært der vi er i dag. Og det har også krevd en del stahet
– Dette har vært et lagspill
Torbjørn Helle er tydelig på at saken aldri har vært et sololøp.
– Dette har vært et lagspill hele veien, sier han.
Av 156, fikk 153 medhold i saken. Tre eiendommer falt utenfor, da de ikke hadde skjønnsforutsetninger fra 1928 som ble brukt ved etablering og omlegging av Sørlandsbanen. Mange av grunneierne var fra Rogaland, som også gjenspeilet seg i styresammensetningen.
– Hadde vi ikke vært så mange, og hatt så dyktige folk i styret, hadde vi ikke vært der vi er i dag. Og det har også krevd en del stahet, legger Helle til.
Forsøkte forhandlinger først
Bakgrunnen for konflikten går tilbake til 2019. Da mottok grunneierne brev om at gjerdene langs jernbanen skulle fjernes med ett års varsel, slik at grunneierne selv kunne etablere nye gjerder. I brevene ble det opplyst at Bane NOR ikke hadde gjerdeplikt, og heller ikke økonomiske rammer til å opprettholde gjerdene. Som begrunnelse ble det vist til Dovrebanedommen fra 2012.
Dette førte i første omgang til forhandlinger med Bane NOR.
– Vi har vært veldig tydelige fra dag én på at dette ikke er en sak som burde vært i retten. Den burde vært løst utenom, sier Helle.
Grunneierne viste blant annet til skjønnsforutsetningene fra da ekspropriasjonen ble gjennomført. Et viktig poeng har vært at det faktisk er gjerder langs hele strekningen – også over tunneler – noe Bane NOR har hevdet ikke var tilfelle.
– Hadde vi fått det resultatet vi sitter med nå på bordet første dagen, hadde det aldri blitt noen rettssak.
Spissfindig juss og stor økonomisk risiko
Etter hvert ble det klart at saken måtte avgjøres rettslig. Grunneierne måtte samle seg om ett advokatfirma, og valget falt på advokatene Sindre Oftedal og Line Seglem i advokatfirmaet Haver. I tingretten var også advokatfirma Wigemyr med.
– De har gjort en glimrende jobb, sier Helle.
Prosessen ble langt dyrere enn noen hadde sett for seg. Samtidig sto grunneierne i stor grad alene økonomisk, mens Bane NOR stilte med 16–17 egne advokater, i tillegg til ekstern bistand fra advokatfirmaet Hjort.
– Skal vi være nøkterne: Vi var ikke skråsikre, verken i lagmannsretten eller i Høyesterett. Dette er spissfindig juss.
Grunneierne fikk fullt medhold i både tingretten og lagmannsretten, men Høyesterett var avgjørende.
– Hadde vi tapt der, hadde vi tapt helt. Nå har vi i stedet vunnet helt.
Betydning langt utover denne saken
Helle mener dommen er prinsipiell og vil få betydning langt utover de aktuelle strekningene.
– Dette er noe grunnleggende som vil ligge i bunnen og bety noe for hele landet. Nå har Bane NOR forpliktelsene, og ansvaret dersom noe skjer.
Han peker også på at saken er minst like aktuell i dag som da jernbanen ble etablert. Tall fra 2024 viser økning i dyretall for alle dyreslag, med unntak av hest. Samtidig er togene en større trussel. De går raskere, er tyngre og mer stillegående enn før.
– Vi måtte handle nå. Nå har vi dette svart på hvitt, også for generasjonene som kommer etter oss.
Støtte – og ett punkt som står igjen
Helle trekker frem den viktige støtten fra Agder Bondelag, Rogaland Bondelag og flere lokale og nasjonale faglag, for å komme i mål. Han peker også på betydningen av garantier fra kommuner og banker, som stilte opp dersom grunneierne skulle tape i lagmannsretten og bli idømt motpartens saksomkostninger i tillegg til egne. I sluttprosedyren i lagmannsretten opplyste Bane NOR at de frafalt krav om saksomkostninger for samtlige rettsinstanser.
Samtidig peker han på forsikringsspørsmålet som en utfordring.
– Forsikring har vært det vanskeligste. Jeg håper dette blir lagt merke til og fulgt opp fra Bondelagets side. Her er det et stykke vei å gå, og jeg hadde hatt en forventning om bedre støtte.
– En karamell vi skal suge på lenge
Tilbakemeldingene fra grunneierne har vært mange og tydelige.
– Jeg har fått svært mange tilbakemeldinger fra fornøyde grunneiere. Det betyr ikke like mye for alle, men for mange betyr det veldig mye.
Helle legger ikke skjul på alvoret i det de har stått i.
– Dette var virkelig David mot Goliat. Vi gikk til sak mot staten, som har helt andre økonomiske muskler enn oss.
Nå tillater han seg å være fornøyd.
– Dette er en stor karamell. Den skal vi suge på lenge.
