Beredskapsarbeid i Agder Bondelag

Vi i Agder Bondelag «eier» sjelden en hendelse. Som oftest er det offentlige myndigheter som har ansvaret når alvorlige hendelser oppstår, som f.eks. Mattilsynet, Statsforvalteren, kommunene, nødetatene eller Forsvaret. Vår rolle som organisasjon er å være et bindeledd mellom næring og myndigheter, bidra med kunnskap om landbrukets sårbarheter og ressurser, og sørge for at kontakten fungerer når det gjelder.

Denne saken gir en oversikt over noe av det beredskapsarbeidet Agder Bondelag er involvert i.

Agder Bondelags beredskapsplan

På siste fylkesstyremøte før jul, hadde vi gjennomgang av Agder Bondelags egen beredskapsplan. Planen er et internt verktøy som avklarer roller og ansvar dersom en krise oppstår: Hvem tar imot henvendelser? Hvem varsler hvem? Hvordan organiserer vi arbeidet?

Siden vi sjelden har det formelle ansvaret for hendelsen, er hovedformålet å sikre gode støttefunksjoner overfor dem som leder krisehåndteringen.

En revidert versjon legges snart ut under «planverk» på våre sider.

«Å kjenne hverandre i fredstid»

Mye av beredskapsarbeidet handler om nettverk. Erfaring viser at relasjoner, kontaktflater og rolleforståelse må være på plass før krisen inntreffer. Derfor deltar Agder Bondelag aktivt i flere tverrsektorielle beredskapsarenaer. Disse går jeg nærmere inn på under.

Jordbrukets beredskapsforum

Etter tørkesommeren i 2018 ble Jordbrukets beredskapsforum i Agder etablert. Forumet består i dag av rundt 25 organisasjoner fra næring og forvaltning, og regnes som unikt i nasjonal sammenheng.

Både Landbruksdirektoratet og Landbruks- og matdepartementet har pekt på at tilsvarende forum burde vært etablert i alle fylker.

Forumet har jevnlige møter, og arbeidsutvalget har allerede hatt flere samlinger i år. Aktiviteten er høy, blant annet som følge av tydelig prioritering fra ny landbruksdirektør og assisterende landbruksdirektør.

Høsten 2025 arrangerte forumet Jordbrukets beredskapskonferanse, der matsikkerhet sto sentralt. I salen var representanter fra forvaltning, Forsvaret, Sivilforsvaret, landbruksorganisasjoner og næringen selv. Konferansen bidro bl.a. til økt forståelse for hvordan moderne gårdsdrift er blitt mer sårbar gjennom økt digitalisering og avhengighet av kritisk infrastruktur. I vårt innlegg hadde vi også fokus på bondens ressurser i krisetid.

I mars planlegges en større workshop i regi av Jordbrukets beredskapsforum. Her er planen å arbeide konkret med tema som forsyningslinjer, kritiske innsatsfaktorer som gjødsel og kraftfôr, bortfall av strøm og elektronisk kommunikasjon (EKOM), dyresykdommer og grenseflater mellom næring og myndigheter.

Målet er å identifisere hull i eksisterende beredskapsplaner og tydeliggjøre ansvar og deretter følge dette opp mot rette instanser.

Som del av programmet deltar også en innleder fra Finland, som vil dele erfaringer fra et land med sterke beredskapslagre og tett sivil‑militært samarbeid, der landbruket er tydelig integrert i totalberedskapen.

Distriktsrådet i Heimevernet (HV‑07)

Heimevernsdistrikt 07 blir nå bygd opp igjen med ny struktur, tydeligere rolleforståelse og økt operativ betydning. HV-07 er i dag en sentral aktør i regional beredskap, både ved nasjonale kriser, langvarige hendelser og situasjoner der sivile og militære ressurser må samvirke tett.

Heimevernet har en særlig viktig funksjon gjennom sin lokale forankring, raske reaksjonsevne og gode kjennskap til geografi, infrastruktur og tilgjengelige ressurser i fylket. Dette gjør HV-07 til en nøkkelaktør når beredskap skal omsettes fra planverk til praktisk gjennomføring.

Jeg representerer Agder Bondelag i distriktsrådet til HV-07, og synes det er positivt at landbruket har fått være med helt fra starten. I Agder opplever vi et distriktsråd og en distriktsledelse med tydelige ambisjon og gjennomføringsevne. Forsyningssikkerhet er et særlig prioritert tema fremover, der landbrukets produksjon, arealer, maskiner og kompetanse må ses i sammenheng med samfunnets og Forsvarets behov.

Fylkesberedskapsrådet

Agder Bondelag har også vært representert i fylkesberedskapsrådet frem til nå. Organiseringen av rådet er under vurdering, men matsikkerhet står på agendaen i kommende møter.

Dette er en viktig arena for å løfte landbrukets perspektiv inn i den samlede samfunnsberedskapen.

Beredskapsarbeid i Norges Bondelag

Beredskap er høyt prioritert i Norges Bondelag sentralt. Da Bondelaget deltok i regjeringens kontaktutvalg 9. januar, ble nettopp landbrukets sårbarhet og samfunnsrolle tydelig løftet fram. Bondelagsleder Bjørn Gimming pekte blant annet på følgende:

Samarbeidet mellom næring og myndigheter, lokalt og regionalt er en styrke ved Norge, og den norske modellen er i seg selv en beredskapsressurs. Bondelaget og landbruket vil bidra, men da må ansvaret være tydelig, og landbruket må være med der beslutninger tas – både i kommunale og fylkesvise beredskapsråd.

Økt selvforsyning, løpende norsk matproduksjon og velfungerende matsystemer er ikke bare landbrukspolitikk. Det er sikkerhetspolitikk!

Veien videre

Totalberedskapsåret gir et tydelig bakteppe for arbeidet som allerede pågår i Agder. Målet er ikke å skape nye strukturer for strukturens skyld, men å styrke samhandling, avklare ansvar og sørge for at landbrukets rolle er tydelig når beredskap diskuteres – lokalt, regionalt og nasjonalt.

Agder Bondelag vil fortsette arbeidet med å løfte landbrukets betydning for matsikkerhet og samfunnsberedskap – i tett samarbeid med bønder, myndigheter og beredskapsaktører.

Silje Lunden
rådgiver, Agder Bondelag