Fakta om husdyrbranner i landbruket
Bondelaget og landbruket har tatt grep for å forebygge brannulykker og tap av husdyrliv. Det har resultert i markant færre branner. Her er litt fakta om utviklingen og grepene som er gjort.
Omkring 150 husdyr døde i en tragisk fjøsbrann på Byrkjelo i Gloppen kommune fredag kveld. Mange bønder og naboer kom til for å hjelpe og over 60 husdyr ble reddet før brannen tok overhånd. Den tragiske hendelsen har ført til diskusjoner om omfanget av husdyrbranner i norsk landbruk.
Hittil i 2022 ser vi en økning av tap av husdyrliv som følge av brann, sammenlignet med den tydelig positive utviklingen de siste ti årene.
Gris er det husdyret som tidligere har vært hardest rammet av branner i landbruket. I perioden mellom 2006 og 2011 døde 8000 griser i brann, mens 2100 griser mistet livet i brann bare i 2011.
Bondelagets grep ga resultater
Gjennom Landbrukets Brannvernkomité tok Bondelaget ansvar for å bidra til å redusere antall branner og tap av dyreliv i landbruket. Det ble gjennomført en branntilløpsundersøkelse som blant annet viste at 2 av 3 branner i husdyrbygg startet i det elektriske anlegget.
Etter 2011 ble det derfor innført krav om brannalarmanlegg og el-kontroll minst hvert tredje år. En slik kontroll kan bestilles via forsikringsselskapet eller ved direkte kontakt til en sertifisert kontrollør. I tillegg skal det være gode rømningsveier og ventilasjon som gjør at brann eller røykgasser ikke blir trukket inn i husdyrrommet.
De neste ti årene, fram til 2021, var det til sammen rundt 500 griser som døde. I året 2021 var det to griser som mistet livet i brann.
I løpet av hele fjoråret ble det registrert totalt 123 branner i driftsbygninger, som er det laveste som noen gang er registrert. I bare tre av disse brannene gikk det dyreliv tapt.
2022 er ennå ikke over, men vi ser at året har vært avvikende i negativ retning. Vi må eksempelvis tilbake til 2011 for å finne sist det gikk flere griser tapt i brann. Dette kan være tilfeldige variasjoner, men viser at det viktige arbeidet med å forebygge og begrense omfanget må fortsette.
Bondelagets rolle når ulykken oppstår
Hvis ulykken først oppstår vil Bondelaget bistå med praktisk hjelp og koordinere et samarbeid for å ivareta de berørte, både bonde, familie og dyr. Landbruket er en stor beredskapsressurs og det er mange eksempler på bønder som stiller opp for nærmiljøet i krisesituasjoner. Lokallagene og fylkeslagene i Bondelaget sitter med oversikt over gårdsbruk som kan bidra med folk, utstyr og god lokalkunnskap. Hvis ulykken først er skjedd vil dermed Bondelaget være med å legge til rette for at man får brukt tilgjengelig ressurser på en god og effektiv måte.
Bondelaget kan også bidra med å snakke på vegne av den berørte bonden overfor media. Lenger ut i løpet besitter Bondelaget på god kompetanse innen avlingsskader eller naturskader, samt forsikringsadvokater som kan bistå.
I Landbrukspodden forteller bonden Solveig Bratteng Rønning om sin opplevelse med brann på egen gård, og veterinær Maylene Johansen om hvordan dyra påvirkes. Du får også gode tips til å forebygge brann: