Smittsom dyresykdom

Som bonde er man smittevernsjef på egen gård. Man har ansvar for at dyra blir ivaretatt hvis de blir syke, og at de er sunne, friske og reine. Det er krav i regelverket at alle har en oppdatert smittevernplan som følges av alle på gården, og man må som husdyrbonde ha gjennomført kurs i dyrehelse og smittevern. Gode rutiner for dyretrafikk, beitebruk, livdyrkjøp og persontrafikk reduserer risiko for å få smitte inn i besetningen og legger til rette for friske dyr som gir trygg mat. 

Diskuter hvor deres største risiko for å få smitte inn i besetningen ligger og hvordan dere er oppmerksomme på det i drifta.

Likevel kan det skje at man får inn en smittsom dyresykdom, enten med folk, med levende dyr eller via strø, fôr eller luft. Dyresykdommene er gruppert i regelverket etter hvor alvorlige de er for folk og dyr. De sykdommene og smittestoffene som står på nasjonal liste 1 og 2 fører til båndlegging fra Mattilsynet. De fleste øvrige dyresykdommer er det vi i næringa som følger opp, enten bonden selv, sammen med veterinær eller man får oppfølging via varemottaker. 

Sykdommer og smittestoffer som følges opp av Mattilsynet fører til båndlegging av besetningen og kontaktbesetninger, og som regel også vedtak om sanering. Sanering betyr å kvitte seg med smittestoff, som regel med vask og desinfeksjon. De mest alvorlige sykdommene og smittestoffene fører til vedtak om avliving av hele besetningen.

For de aller fleste vil det føles overveldende når myndighetene griper inn på gården på den måten, og oppgavene man får som bonde kan framstå som kaotiske og uoverkommelige. Da er det viktig å vite at det er hjelp å få. 

Råd til deg som bonde ved utbrudd av smittsom dyresykdom i besetningen

• Ta kontakt med varemottaker og forsikringsselskap.
  Det er lurt å ta kontakt med varemottaker og forsikringsselskap med en gang en mistanke er bekreftet med påvisning. Kanskje har varemottaker allerede tatt kontakt med deg da mistanken oppsto. Varemottaker kan ofte hjelpe til med å sette opp en saneringsplan, og forsikringsselskapet kan følge deg opp bedre hvis du melder fra at noe er på gang så fort en mistanke er bekreftet. 
• Skriv dagbok/journal.
  Når det oppstår mistanke om dyresykdom, er det lurt å skrive dagbok fra dag én. En dagbok eller journal vil være nyttig å ha som en tidslinje å gå tilbake til. Skriver du dagbok kan man se hva som ble sagt og gjort når, hvilke vedtak og på hvilket tidspunkt man har fått dem fra Mattilsynet, møter som er arrangert, befaringer, gjennomføringer og liknende. En slik nedtegnelse av oppgaver samt utgifter man har hatt vil også kunne være dokumentasjon når man etter hvert skal søke om erstatning eller få utgifter dekket av forsikring. Tidsbruk bør også skrives ned. 
• Dokumenter utgifter.
  Sorter alt av kvitteringer og dokumentasjon på utgifter og arkiver løpende. Det kan være lurt å be om hjelp fra regnskapsfører til dette. 
• Kontakt med Mattilsynet.
  Hvis mulig er det en fordel hvis man har en fast kontaktperson man kan henvende seg til i Mattilsynet. I noen tilfeller legger Mattilsynet til rette for det, mens i andre tilfeller oppretter de en egen e-postadresse man kan stille spørsmål til. 

Mulig tidslinje ved utbrudd av smittsom dyresykdom

Tidslinja ved mistanke og påvisning av smittsom dyresykdom avhenger av type smittestoff og dyreart. Under kan du lese hvordan en tidslinje kan se ut og variere. 

Dag 1: 

• Mistanke: Bonde, veterinær eller Mattilsynet får mistanke om sykdom i besetningen og det blir tatt ut prøve. Besetningen der mistanken oppstår kalles ofte primærbesetningen. 
• Båndlegging: Besetningen blir båndlagt på mistanke og Mattilsynet begynner jobben med å kartlegge kontaktbesetninger. Kontakter er besetninger som enten har mottatt dyr fra, eller solgt dyr til primærbesetningen, at dyr har hatt kontakt på beite, eller driftssyster som deler utstyr. 

Dag 1-4:

• Prøvetaking: Er det mistanke om liste 1 eller 2-sykdom tar Mattilsynet ut egne prøver i løpet av timer eller dager. Hvor fort det gjøres avhenger av alvorlighetsgrad av sykdomsforløpet og hvilket smittestoff/sykdom som mistenkes. Veterinærinstituttet analyserer de fleste prøvene Mattilsynet tar ut. Noen prøver må sendes til spesiallaboratorier i utlandet. 

Dag 2-14:

• Prøvesvar: avhengig av smittestoff tar det ulik tid før prøvesvar foreligger og man enten får bekreftet mistanken, eller mistanken oppheves. Dersom mistanken oppheves, slutter tidslinjen her.
• Avliving av besetning i visse tilfeller: 
  • A-sykdommer: I de aller fleste tilfeller venter Mattilsynet på prøvesvar før de eventuelt pålegger avliving av hele besetninger/flokker. Dersom det blir bekreftet tilfellet av svært alvorlige sykdommer som står på EUs liste over A-sykdommer, eksempelvis fugleinfluensa, newcastlesyke, svinepest eller munn og klauvsjuke, vil flokken/besetningen avlives raskt. Dette vil Mattilsynet ta ansvar for å gjennomføre. Mattilsynet tar også ansvar for kadaverhåndtering. Det kan hende man ikke får forlate gården i denne fasen. 

Dag 2-80:

• Avliving av dyr/besetninger i visse tilfeller. 
  • Andre sykdommer enn de på EUs liste over A-sykdommer kan også følges av vedtak om avliving. Fristen for avliving avhenger av smittet dyreart og smittestoff. I slike tilfeller er det bonden selv som har ansvar for å gjennomføre avlivingsvedtak og sørge for avliving av besetningen eller enkeltdyr. Dette kan eksempelvis være MRSA på gris, mædi på sau eller yngelråte på bier. 

Dag 3-360:

• I de fleste tilfeller av dyresykdom i Norge blir dyr ikke pålagt avlivet, men du pålegges likevel å sanere. Eksempler på det er ringorm og fotråte. I noen tilfeller blir dyrene likevel avlivet uten pålegg fra Mattilsynet. Uten offentlig pålegg om avliving utløses ikke rett til offentlig erstatning.
• Sanering: En gang mellom dag 3-360 starter og avsluttes sanering. I svært sjeldne tilfeller kan tiden før sanering er ferdigstilt vare enda lenger. Både oppstart og varighet avhenger av dyreart, besetning og driftsform, smittestoff og tid på året. Utvikling av saneringsplan og gjennomføring av vask og desinfeksjon kan ta lang tid og være vanskelig. Gjødsellagring og dyr i fjøset kan bidra til at sanering må gjøres på gitte tider av året, og derfor drar ut i tid.

Dag 30-500 (unntaksvis mer enn 500 dager):

• Restriksjoner oppheves. Etter gjennomført og godkjent sanering vil Mattilsynet på et tidspunkt erklære at risiko for videre smittespredning er opphørt. Da fattes vedtak om oppheving av restriksjoner og drifta kan gå tilbake som normalt. Tiden det tar avhenger av type smittestoff, dyreart og produksjonsform. 

Økonomiske ordninger når du må sanere for smittsom dyresykdom

Statsforvalteren er instansen som behandler søknader om, og utbetaler erstatninger i etterkant av vedtak om offentlige pålegg. Det er derfor lurt å ta kontakt med dem og få en saksbehandler der. Hvis mulig er det lurt å ha en fast kontaktperson.