Kjennelse i Trygderetten om fastsettelse av uføregrad for gårdbruker

Av Arnstein Tveito,
  • Tips en venn om denne siden

Den 22. mars 2019 avsa Trygderetten kjennelse i anke om uføregrad for gårdbruker. Temaet i denne avgjørelse kan være av interesse for flere bønder. I kjennelsen ble det bl.a. tatt stilling til om salg av poteter innhøstet og lagret året før uføretidspunktet, men solgt året etter skulle anses som etterslepsinntekter som ikke påvirker fastsettelsen av uføregraden. Det ble også tatt stilling til om inntekt fra bortforpaktning var pensjonsgivende inntekt.

Det juridiske bakteppe: Hvordan fastsettes uføregraden?

For å ha rett til uføretrygd må inntektsevnen varig være nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom eller skade. Reglene om uføretrygd følger av folketrygdloven kap. 12.

Er inntektsevnen kun delvis redusert gis det gradert uføretrygd tilsvarende vedkommende sitt inntektstap. Uføregraden fastsettes ved å sammenligne inntekt før uføretidspunktet (IFU) med inntekt etter uføretidspunktet (IEU). Som inntekt før og etter uførhet ser man i utgangspunktet på all pensjonsgivende inntekt.

Det er i loven gjort unntak for inntekt som stammer fra avsluttet aktivitet, såkalte etterslepsinntekter. Etterslepsinntekter vil ikke tas med i inntekt etter uførhet (IEU).

Kapitalinntekt er ikke pensjonsgivende inntekt, og påvirker ikke fastsettelsen av uføregraden.

IFU =For selvstendig næringsdrivende er dette gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten for de 3 siste kalenderårene.
IEU=Den inntekt han/hun forutsettes å kunne skaffe med sin restinntektsevne.
Uføretidspunktet=Det tidspunktet da personens inntektsevne blir varig nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte.
Etterslepsinntekter=Pensjonsgivende inntekt som er fra avsluttet aktivitet påvirker ikke uføregraden. En forutsetning at virksomheten er helt opphørt



Nærmere om Trygderettens kjennelse

Den aktuelle saken for Trygderetten gjaldt fastsettelse av uføregrad for gårdbruker.

Inntekt før uførhet (IFU) var fastsatt til kr. 448 345. Problemstillingen knyttet seg til gårdbrukerens inntekt etter uførhet (IEU). Uføretidspunktet var 1. januar 2017. I 2016 var det normal gårdsdrift på gården. F.o.m. 2017 ble gårdsbruket i sin helhet bortforpaktet, og gården ble solgt i fra nyttårsskiftet 2017/2018. I 2017 hadde gårdbrukeren næringsinntekt, og spørsmålet var hvordan dette skulle påvirke fastsettelse av uføregraden. Gårdbrukeren hadde for det første inntekt fra salg av poteter innhøstet og lagret året før uførhet. Gårdbrukeren hadde også inntekt fra bortforpaktning.   

1) Salg av poteter på lager: Etterslepsinntekt?

Potetene ble innhøstet og lagret i 2016 (før uføretidspunktet), og solgt først i 2017 (etter uføretidspunktet). Spørsmålet var om dette var en etterslepsinntekt, som ikke skulle påvirke uføregraden.

Trygderetten kommer med en generell beskrivelse av hva som kan anses som etterslepsinntekter, altså inntekter som omfattes av unntaket og som ikke påvirker fastsettelsen av uføregraden: «For at inntekten skal omfattes av unntaket må virksomheten være helt avsluttet. Selv om virksomheten er helt avsluttet, skal det ikke gjøres unntak for inntekter fra salg som er en naturlig del av næringsinntekten ved den virksomheten som drives.

Eksempel 1:

En selvstendig næringsdrivende selger/avvikler deler av virksomheten. Ettersom virksomheten ikke er helt avsluttet, kan ikke inntektene fra salget unntas.

Eksempel 2:

En gårdbruker selger gris i forbindelse med avvikling av næringen. Inntektene av salget betraktes som ordinær næringsinntekt på linje med salg i foregående år, og omfattes ikke av unntaket."

Trygderetten konkluderer med at salget av potetene på lager var en etterslepsinntekt: «…inntekter ved salg av poteter innhøstet året før og lagret og solgt i 2017 er en etterslepsinntekt av avsluttet virksomhet og arbeidet med dette er meget begrenset. Inntekten kan da holdes utenfor i beregningen».

2) Inntekt fra bortforpaktning: Pensjonsgivende inntekt?

Videre var det et spørsmål om gårdbrukerens inntekter fra bortforpaktning skulle anses som pensjonsgivende inntekt eller utleie av fast eiendom/formuesobjekter (kapitalinntekt).

Trygderetten uttaler i denne sammenheng at folketrygdens virksomhetsbegrep i denne sammenhengen er identisk med virksomhetsbegrepet lagt til grunn i skattelovgivningen. Trygderetten viser til Skatte-ABC hvor det fremkommer at forpakningsinntekt i de fleste tilfeller behandles som inntekt ved utleie av formuesobjekter. Utøves det derimot i bortforpakters regi en ikke ubetydelig aktivitet (med eksempelvis vedlikehold av maskiner og bygninger), må det vurderes konkret om utleien skal anses som virksomhet og derved pensjonsgivende inntekt. Trygderetten uttaler:

«Den ankende part har utført en meget begrenset innsats i forbindelse med gårdsdriften i 2017. Retten legger som nevnt til grunn at salget av poteter ikke har medført stor arbeidsinnsats. Den ankende part har ikke hatt vedlikehold av maskiner eller av fast eiendom eller for så vidt

drevet med annen virksomhet i forbindelse med selve gårdsdriften. Retten legger på den annen side til grunn at han har hatt noe arbeid i hage og på egen bolig, samt noe ubetalt rådgiving. Han har ikke hatt noen ansatt hos seg i 2017. Ut fra en totalvurdering av dette finner retten ikke at det i bortforpakters regi er utøvet en ikke ubetydelig aktivitet».

Konklusjonen ble etter dette at inntektene fra bortforpaktning måtte ses på som en inntekt ved utleie av formuesobjekt, som således ikke skulle påvirke fastsettelsen av uføregraden.

 

Skrevet av Advokat Elise Midling-Hansen 3/5-2019

Endring i reglene om avløsertilskudd

Publisert 

Et av vilkårene for å motta avløsertilskudd er at jordbrukeren som det er søkt tilskudd for har hatt en minimum næringsinntekt fra foretaket sin jordbruks- eller gartneridrift. F.o.m. 1.1.2019 har det skjedd en lemping i dette kravet for innehaver av ENK.

Endring i reglene om pleiepenger ved pleie av sykt barn

Publisert 

Fra og med 2019 fjernes begrensningen i antall dager man kan motta pleiepenger ved pleie av sykt barn og det vil ikke lenger være noen tidsbegrensningen. Før 2019 hadde man kun rett på pleiepenger i 1300 timer med en tidsbegrensing på 10 år.

Regulering av Grunnbeløpet (G) for 2018

Publisert 

Grunnbeløpet i folketrygden (G) er regulert fra og med 1. mai 2018. Grunnbeløpet er økt fra kr. 93 634 til kr. 96 883, en økning på kr. 3 249 eller 3,47 %. Alle som har sine ytelser knyttet til grunnbeløpet vil få oppregulering fra og med 1. mai. 18

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere