Kjennelse i Trygderetten om fastsettelse av uføregrad for gårdbruker
Den 22. mars 2019 avsa Trygderetten kjennelse i anke om uføregrad for gårdbruker. Temaet i denne avgjørelse kan være av interesse for flere bønder. I kjennelsen ble det bl.a. tatt stilling til om salg av poteter innhøstet og lagret året før uføretidspunktet, men solgt året etter skulle anses som etterslepsinntekter som ikke påvirker fastsettelsen av uføregraden. Det ble også tatt stilling til om inntekt fra bortforpaktning var pensjonsgivende inntekt.
Det juridiske bakteppe: Hvordan fastsettes uføregraden?
For å ha rett til uføretrygd må inntektsevnen varig være nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom eller skade. Reglene om uføretrygd følger av folketrygdloven kap. 12.
Er inntektsevnen kun delvis redusert gis det gradert uføretrygd tilsvarende vedkommende sitt inntektstap. Uføregraden fastsettes ved å sammenligne inntekt før uføretidspunktet (IFU) med inntekt etter uføretidspunktet (IEU). Som inntekt før og etter uførhet ser man i utgangspunktet på all pensjonsgivende inntekt.
Det er i loven gjort unntak for inntekt som stammer fra avsluttet aktivitet, såkalte etterslepsinntekter. Etterslepsinntekter vil ikke tas med i inntekt etter uførhet (IEU).
Kapitalinntekt er ikke pensjonsgivende inntekt, og påvirker ikke fastsettelsen av uføregraden.
| IFU = | For selvstendig næringsdrivende er dette gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten for de 3 siste kalenderårene. |
| IEU= | Den inntekt han/hun forutsettes å kunne skaffe med sin restinntektsevne. |
| Uføretidspunktet= | Det tidspunktet da personens inntektsevne blir varig nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte. |
| Etterslepsinntekter= | Pensjonsgivende inntekt som er fra avsluttet aktivitet påvirker ikke uføregraden. En forutsetning at virksomheten er helt opphørt |
Nærmere om Trygderettens kjennelse
Den aktuelle saken for Trygderetten gjaldt fastsettelse av uføregrad for gårdbruker.
Inntekt før uførhet (IFU) var fastsatt til kr. 448 345. Problemstillingen knyttet seg til gårdbrukerens inntekt etter uførhet (IEU). Uføretidspunktet var 1. januar 2017. I 2016 var det normal gårdsdrift på gården. F.o.m. 2017 ble gårdsbruket i sin helhet bortforpaktet, og gården ble solgt i fra nyttårsskiftet 2017/2018. I 2017 hadde gårdbrukeren næringsinntekt, og spørsmålet var hvordan dette skulle påvirke fastsettelse av uføregraden. Gårdbrukeren hadde for det første inntekt fra salg av poteter innhøstet og lagret året før uførhet. Gårdbrukeren hadde også inntekt fra bortforpaktning.
1) Salg av poteter på lager: Etterslepsinntekt?
Potetene ble innhøstet og lagret i 2016 (før uføretidspunktet), og solgt først i 2017 (etter uføretidspunktet). Spørsmålet var om dette var en etterslepsinntekt, som ikke skulle påvirke uføregraden.
Trygderetten kommer med en generell beskrivelse av hva som kan anses som etterslepsinntekter, altså inntekter som omfattes av unntaket og som ikke påvirker fastsettelsen av uføregraden: «For at inntekten skal omfattes av unntaket må virksomheten være helt avsluttet. Selv om virksomheten er helt avsluttet, skal det ikke gjøres unntak for inntekter fra salg som er en naturlig del av næringsinntekten ved den virksomheten som drives.
Eksempel 1:
En selvstendig næringsdrivende selger/avvikler deler av virksomheten. Ettersom virksomheten ikke er helt avsluttet, kan ikke inntektene fra salget unntas.
Eksempel 2:
En gårdbruker selger gris i forbindelse med avvikling av næringen. Inntektene av salget betraktes som ordinær næringsinntekt på linje med salg i foregående år, og omfattes ikke av unntaket."
Trygderetten konkluderer med at salget av potetene på lager var en etterslepsinntekt: «…inntekter ved salg av poteter innhøstet året før og lagret og solgt i 2017 er en etterslepsinntekt av avsluttet virksomhet og arbeidet med dette er meget begrenset. Inntekten kan da holdes utenfor i beregningen».
2) Inntekt fra bortforpaktning: Pensjonsgivende inntekt?
Videre var det et spørsmål om gårdbrukerens inntekter fra bortforpaktning skulle anses som pensjonsgivende inntekt eller utleie av fast eiendom/formuesobjekter (kapitalinntekt).
Trygderetten uttaler i denne sammenheng at folketrygdens virksomhetsbegrep i denne sammenhengen er identisk med virksomhetsbegrepet lagt til grunn i skattelovgivningen. Trygderetten viser til Skatte-ABC hvor det fremkommer at forpakningsinntekt i de fleste tilfeller behandles som inntekt ved utleie av formuesobjekter. Utøves det derimot i bortforpakters regi en ikke ubetydelig aktivitet (med eksempelvis vedlikehold av maskiner og bygninger), må det vurderes konkret om utleien skal anses som virksomhet og derved pensjonsgivende inntekt. Trygderetten uttaler:
«Den ankende part har utført en meget begrenset innsats i forbindelse med gårdsdriften i 2017. Retten legger som nevnt til grunn at salget av poteter ikke har medført stor arbeidsinnsats. Den ankende part har ikke hatt vedlikehold av maskiner eller av fast eiendom eller for så vidt
drevet med annen virksomhet i forbindelse med selve gårdsdriften. Retten legger på den annen side til grunn at han har hatt noe arbeid i hage og på egen bolig, samt noe ubetalt rådgiving. Han har ikke hatt noen ansatt hos seg i 2017. Ut fra en totalvurdering av dette finner retten ikke at det i bortforpakters regi er utøvet en ikke ubetydelig aktivitet».
Konklusjonen ble etter dette at inntektene fra bortforpaktning måtte ses på som en inntekt ved utleie av formuesobjekt, som således ikke skulle påvirke fastsettelsen av uføregraden.
Skrevet av Advokat Elise Midling-Hansen 3/5-2019
