Skatteetaten uttaler i brevet til oss 26. mars 2021 bl.a: 

"I henvendelsen er det knyttet usikkerhet til hva som er avgjørende for tidfesting ved kjøp og salg av melkekvoter. Det er henvist til en artikkel av Anders Bjørnson av 28.01.2015 og spørsmålet er om det er samme prinsipp som artikkelen gir utrykk for som gjelder for tidfesting av melkekvoter i dag, jf. skatteloven § 14-2.

Vår praksis er i henhold til artikkelen nevnt i henvendelsen da denne stemmer overens med tidfestingprinsippet. Det avgjørende for tidfestingen etter realisasjonsprinsippet er at skattyter har fått en «ubetinget rett» til ytelsen. Dette vilkåret står i nær sammenheng med vilkåret for kostnadsføring i annet ledd («ubetinget forpliktelse»). Tidfestingen for kjøperen må i alminnelighet være den samme som for selgeren etter første ledd. Kvoten blir skattepliktig og mva-pliktig i året før leveringen."

 

Skatteetaten slutter seg med dette til vår fagartikkel fra 28. januar 2015 (prinsippet er det samme for senere år):

"Utgangspunktet for enhver tidfesting etter realisasjonsprinsippet er at tidfesting skjer til det tidspunkt selger får en ubetinget rett på gjenytelse fra kjøper. Dette er igjen det tidspunkt der kjøper har fått rettslig og/eller faktisk disposisjon over ytelsen. Sagt med andre ord: selger skal ha oppgjør på det tidspunktet kjøper har fått adgang til å bruke salgsgjenstanden rent fysisk og/eller rettslig disposisjonsadgang over ytelsen. Sistnevnte vil da oftest være retten til å selge, leie ut eller pantsette den kjøpte gjenstanden. Sagt med atter andre ord: det tidspunkt der selger har gjort alt han kan og skal for å stille ytelsen til kjøpers disposisjon.

For de fleste ytelser vil det være nokså enkelt å definere når de er stilt til kjøpers rettslige og faktiske disposisjon, og selger således har fått et ubetinget krav på vederlag.

For melkekvotene er denne vurderingen vanskeliggjort ved at kvoten må meldes inn til Landbruksdirektoratet for salg i 2014, men grunnet selve systemet for handel med melkekvoter ikke er tilgjengelig for kjøpers bruk før 2015.

Selger må altså ”selge” kvoten i 2014 ved å innrapportere salget til Landbruksdirektoratet, men kjøper får ingen mulighet til å bruke kvoten i produksjon, altså ingen faktisk disposisjonsrett, før i 2015.

Man kan da spørre seg hva som er avgjørende for tidfestingen her, innmeldingen av salget til Landbruksdirektoratet, eller den faktiske adgangen for kjøper til å produsere på kvoten?

Vår oppfatning er at det er tidspunktet for innmelding som utgjør det reelle salgstidspunkt. Selger fakturerer kjøper på ordinær måte høst/vinter 2014. Når kvoten er meldt inn til Landbruksdirektoratet innen 1. august har selger gjort alt han kan og skal for å overføre kvoten. Det at kvoten først senere kan brukes av kjøper er i våre øyne ikke et uttrykk for at selger ikke har overført kvoten fullt ut, men kun et uttrykk for en iboende treghet i kvotesystemet, rett og slett en offentlig begrensning i den nye eiers disposisjonsrett til kvoten. Dette kan ikke legges selger til last, han må anses å ha fylt sin del av handelen idet kvoten er innmelt til Landbruksdirektoratet. Han må da ha et ubetinget krav på vederlaget, og følgelig plikt til å innbrette inntekten i det år kvoten meldes overført til Landbruksdirektoratet.

Melkekvote kjøpt fra landbruksdirektoratet vil bli fakturert i november 2014 og en forutsetning for å kunne disponere kvoten fra 1. januar 2015 er at den er fakturert og blir betalt innen forfall. Hvis dette ikke overholdes faller hele kvotekjøpet bort.

Den andel av melkekvoten som selges til landbruksdirektoratet vil selger motta en avregning på i starten av januar 2015. Denne delen bør dermed periodiseres tilbake til 2014 siden melkekvoten teknisk sett er solgt det året."