Landbruksbeskatningen
I revidert budsjett for 2014 varslet regjeringen at de tok sikte på å gjennomgå og vurdere skattereglene for landbruket. Dette ble først fulgt opp i forbindelse med statsbudsjettet for 2016. Det positive forslaget gjaldt gevinstbeskatning ved salg av landbrukseiendommer ut av familien, der det ble vedtatt at dette fra og med i 2016 skulle beskattes som kapitalinntekt med 25 % (mot tidligere opp mot 50 %). Det negative forslaget om å fjerne skattefritaket ved salg av landbrukseiendommer innad i familien ble derimot stoppet ved budsjettbehandlingen i Stortinget.

I mars 2016 sendte regjeringen på høring forslag til endringer i jordbruksfradraget og reglene for gjennomsnittsligning av skog. Disse to forslagene er nå fulgt opp i forbindelse med statsbudsjettet for 2017.

Jordbruksfradrag
Det opprinnelige høringsforslaget som var på høring la opp til en skattelette for landbruket på 250 millioner kroner. Samtidig ble det foreslått store endringer i innretningen, som ville medført økt fradrag til store bruk og ingen eller redusert fradrag til mindre bruk. Samtidig ville grunnlaget bli uthullet, slik at blant annet inntekter fra leiekjøring, utleie, pelsdyr osv. ikke lengre ville gitt fradrag. På bakgrunn av høringsinnspillene i saken har regjeringen bestemt at de fleste forslag, med unntak av de to som er nevnt under, ikke følges opp videre.

Jordbruksfradrag for Aksjeselskap - og fjerning av bokrav
Regjeringen foreslår at aksjeselskap skal få jordbruksfradrag, men uten "bunnfradrag" slik enkeltpersonforetak har. Som en konsekvens av forslaget fjernes også dagens krav til bosetting på driftsenheten. Fradraget skal fortsatt ha en øvre grense på kr 166.400 pr. driftsenhet. For å hindre at en gjennom uønsket tilpasning organiserer seg til mer enn et fradrag, foreslås det klare begrensninger. Dersom aksjeselskap har inntekt knyttet til samme driftsenhet som andre produsenter, skal samlet fradrag deles forholdsmessig mellom disse. Skattyter og aksjeselskap som direkte eller indirekte kontrolleres av samme skattyter eller dennes nærstående, kan til sammen ikke gjøre krav på mer enn ett fradrag. Som nærstående regnes arveberettiget slektning. Ektefeller kan heller ikke kreve mer enn ett fradrag med mindre de driver hvert sitt gårdsbruk og lignes atskilt.

Jordbruksfradrag til passive deltakere i samdrift avvikles
Regjeringen mener jordbruksfradraget bør forbeholdes aktører som driver aktivt jordbruk. De mener derfor at passive deltakere i selskap med deltakerfastsetting (deltakerlignende selskaper), som ikke har egenproduksjon av produkter omfattet av jordbruksfradraget, ikke lengre skal ha rett til jordbruksfradrag. Regjeringen vurderer derfor en forskriftsendring om dette.

Utover disse to forslagene til endring, videreføres innretning og satser i jordbruksfradraget uendret.

Les mer i Prop. 1 LS

Fjerner skattefritak for investeringer i distriktene
Som hovedregel er offentlige tilskudd skattepliktige. Unntatt fra dette er tilskudd til investeringer i distriktene finansiert med investerings- og bedriftsutviklingsmidler i landbruket (IBU-midler) under Landbruks- og matdepartementets budsjettområde og distriktsrettet investeringsstøtte under Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettområde. I praksis fremkommer dagens skattefritak ved at IBU-midler bevilget innenfor det distrikspolitiske virkeområdet ikke skrives ned på kosprisen på investeringen. Avskrivningsgrunnlaget blir dermed tilsvarende høyere. Når dette fritaket nå foreslås avviklet vil avskrivningsgrunnlaget og dermed avskrivningene lavere, overskuddet høyere og skatten øker.

Les mer i Prop. 1 LS

Skogbeskatning - tømmerkonto erstatter gjennomsnittsligningsreglene
Som foreslått i høringsforslaget fra mars i 2016, foreslår nå regjeringen å erstatte dagens regler om gjennomsnittsligning i skogbruk med en ny tømmerkonto. Tømmerkonto er også en inntektsutjevnende ordning, som følger samme prinsipp som gevinst- og tapskontoen. En kan enten velge å inntektsføre årets overskudd i året det er opptjent, eller la inntekten gå via tømmerkontoen. En må minimum inntektsføre 20 % av saldoen i året. Underskudd føres alltid via tømmerkontoen, er saldo negativ skal en føre 20 % til fradrag. Hvilken inntekter og kostnader som skal inngå i grunnlaget er stort sett det samme som i dagens gjennomsnittsligningsordning, med unntak av inntekter fra jakt/fisk, utleie og gevinst ved salg av løse driftsmidler. Det bemerkes også at ved arv/gavesalg vil tømmerkontoen defineres som en skatteposisjon som overtas av kjøper/arvtaker.

Ved overgang fra gjennomsnittsligning til tømmerkonto skal det beregnes et såkalt gjennomsnittsunderheng (dersom summen av de inntil siste fire års fakiske inntekter slik de er kommet til beskatning i gjennomsnittsligningen er lavere enn summen av de faktiske inntekter i samme periode)  eller gjennomsnittsoverheng (motsatt). Et gjennomsnittsunderheng skal tas til inntekt i 2017 eller overføres tømmerkontoen, mens et gjennomsnittsoverheng kommer til fradrag i 2017.

Generelt er det slik at en tømmerkonto vil kunne gi større skattekreditt, da det er 20 % av saldo som tas til inntekt årlig - og ikke 1/5 som i dagens ordning. Samtidig er det verdt å merke seg at en heller ikke lengre vil kunne benytte seg at de gunstige muligheter god planlegging ved oppstart og avslutning av gjennomsnittsligning har gitt. 

Les mer i Prop. 1 LS

Skogvern - skog eid i selskap med deltakerligning blir skattefritt
Gevinst ved realisasjon av skog i forbindelse med skogvern er fritatt for beskatning. Dersom skogen er eid i sameie som driver skogbruk, lignes virksomheten som et selskap med deltakerfastsetting. Utdeling fra et selskap med deltakerfastsetting beskattes på deltakernes hånd etter uttaksmetoden selv om utdelingen skriver seg fra en inntekt som er skattefri for selskapet som gevinst ved frivillig skogvern. Regjeringen foreslår at det gis et særskilt unntak fra hovedregelen om utdelingsbeskatning av deltaker i selskap med deltakerfastsetting slik at utdeling av gevinst i forbindelse med skogvern til deltaker blir skattefri også for deltakeren.

Andre forslag

Selskapsskatt og skatt på alminnelig inntekt
I tråd med forliket om ny skattereform foreslår regjeringen at skattesatsen reduseres fra 25 % til 24 %.

Innslagspunktet for trinnskatten økes med 2,7 % og satsene med 0,49 % i trinn 1, 0,71 % i trinn 2 og 0,82 % i trinn 3 og 4. Trygdeavgiftssatsen holdes uendret.

Dette betyr at maksimal marginalskattesats for en personlig næringsdrivende reduseres fra 50,1 % i dag til 49,9 % i 2017.

Formuesskatt
Skatteforliket inneholdt også en enighet om å etablere et skille mellom arbeidende og ikke-arbeidende kapital. Dette innebar at formuesskattegrunnlaget for aksjer og driftsmidler skulle reduseres til 80 % innen 2018. Samtidig skal den forholdsmessige andelen av gjelden som realterer seg til aksjer og driftsmidler reduseres tilsvarende. Regjeringen følger opp dette i årets budsjett, og foreslår at grunnlaget reduseres fra 100 % til 90 % i 2017 (og med ytterligere 10 % i 2018).

Bunnfradraget økes fra kr 1.400.000 til kr 1.480.000.

Avskrivninger
Avskrivningssatsen i saldogruppe C (vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv.) økes fra henholdsvis 20/22 % til 24 %. Dette er en del av den regjeringens "grønne skattepakke", som skal kompensere for økt veibruksavgift.

Den såkalte "startavskrivningen" på 10 % i saldogruppe D, som ble innført i 2014, foreslås avviklet. Dette er også oppfølging av et forslag for regjeringens skattemelding.

Skjermingsrente
I tråd med forliket om ny skattereform økes skjermingsrenten for enkeltpersonforetak med 0,5 % og for aksjeselskap og deltakerlignede selskaper med 0,38 %.


Les mer om Statsbudsjettet for 2017 på www.statsbudsjettet.no

Les mer om hva Bondelaget mener om forslaget