Formålet med loven er å sikre økt åpenhet om hvem som er eierne i og har kontroll over norske virksomheter. Dette skal motvirke at virksomheter brukes til hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet.

Loven gjelder for juridiske personer, enheter og andre sammenslutninger som driver virksomhet. Dette er blant annet aksjeselskaper, samvirkeforetak og foreninger som er næringsdrivende. Enkeltpersonforetak er ikke omfattet av loven.

Virksomhetene får plikt til å identifisere (i) og innhente opplysninger (ii) om sine reelle rettighetshavere og registrere (iii) disse opplysningene. Pliktene etter (i) og (ii) trådte i kraft fra 1. november 2021, mens ikrafttredelsestidspunktet for plikten etter (iii) og reglene om registeret foreløpig er uavklart.

Det er ikke alle fysiske personer som står bak virksomhetene som skal identifiseres, men kun reelle rettighetshavere. Reelle rettighetshavere er fysiske personer som gjennom sine eierandeler eller stemmeandeler, direkte eller indirekte, «kontrollerer» virksomheten. Eierandelene eller stemmeandelene må overstige 25 %. Fysiske personer som har rett til å utpeke eller avsette minst 50 % av medlemmene i virksomhetens styrende organer blir også ansett for å være reelle rettighetshavere. Definisjonen av reelle rettighetshavere er skjønnsmessig, slik at fysiske personer som på andre måter kontrollerer virksomheten, også vil bli ansett som reelle rettighetshavere.

Virksomhetene skal innhente følgende opplysninger om de reelle rettighetshaverne:

  • Navn,
  • fødselsnummer eller D-nummer,
  • bostedsland og
  • statsborgerskap.

Identifikasjon av de fysiske personene kan blant annet skje ved innhenting av opplysninger fra stiftelsesdokumenter, vedtekter, aksjeeierbok, eventuelle avtaler som regulerer utøvelse av eierrettigheter eller tilsvarende opplysninger fra andre enheter.  

Informasjon om de reelle rettighetshaverne skal dokumenteres, oppbevares og eventuelt kunne utleveres på myndighetenes forespørsel. Virksomhetene skal oppdatere og holde ved like opplysningene. Informasjonen må oppbevares hos virksomhetene i 10 år etter at den fysiske personen opphører å være reell rettighetshaver.  

Den delen av loven som pålegger virksomheter å registrere opplysninger om reelle rettighetshavere i et register antas å tre i kraft når tekniske løsninger for dette er ferdig. Brønnøysundregistrene skal føre registeret, og det skal være åpent tilgjengelig for alle.