Gir man bort en gave til livsarving (egne barn) i levende live, er det opp til giver om denne gaven senere skal hensyntas på  dødsboskifte, m.a.o. om gaven skal komme til avkortning i arv. Etter dagens arvelov er det ingen krav om at livsarvingen som mottar gaven må ha vært kjent med eller akseptert at gaven senere skal komme til avkortning i arven. Det er heller ikke et krav om at avkortning senest er bestemt når gaven gis. Giver vil etter dagens regler kunne bestemme avkortning flere år etter at gaven har vært gitt, uten at livsarvingen blir gjort kjent med det før dødsfallet. Det er ingen formkrav knyttet til avkortning. Kravet er det må kunne godtgjøres at det var giver ønske at gaven skulle komme til avkortning. Praktisk sett blir det vanskelig å godtgjøre om dette ikke er nedtegnet skriftlig eks. i gavebrev, kontrakt, testament e.l. 

I den nye arveloven som trer i kraft 1.1.2021 vil regelen om avkortning av arv fremgå av § 75. En vesentlig endring fra tidligere regler er at for at en gave senere skal kunne komme til avkortning, må det ha vært satt som en "betingelse" for ytelsen. I dette ligger det et krav om at mottaker har blitt gjort kjent med og akseptert at gaven senere skal komme til avkortning. Videre ligger det et krav om at avkortning senest må ha blitt bestemt samtidig med gaven, 

Det fremgår av overgangsreglene til ny arvelov § 180 at ny arvelov vil gjelde for avtaler inngått etter at arveloven har trådt i kraft. For avtaler inngått før ny arvelov har trådt i kraft, dvs. innen 31.12.2020 gjelder dagens lov. 

Har man allerede bestemt avkortning vil ikke ny arvelov medføre noen problemer. Har man imidlertid gitt en gave, men ikke enda bestemt avkortning haster det. Avkortning må i så fall bestemmes innen 31.12.2020. Dette bør gjøres skriftlig, i en erklæring eller testament. Det er en fordel om dette gjøres kjent for livsarvingene.