Kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidstakere

Publisert 20.12.2018
  • Tips en venn om denne siden

Fra 2019 innføres det en forenklet skatteordning for utenlandske arbeidstakere i Norge. Ordningen kalles kildeskatt på lønn. De fleste nye utenlandske arbeidstakere vil være omfattet av ordningen det første året de arbeider i Norge. Ordningen er frivillig.

Fra 2019 innføres det en forenklet skatteordning for utenlandske arbeidstakere i Norge. Ordningen kalles kildeskatt på lønn. De fleste nye utenlandske arbeidstakere vil være omfattet av ordningen det første året de arbeider i Norge. Ordningen er frivillig.

Kildeskattordningen går ut på at:

  • Arbeidsinntekt beskattes med 25 %. Trygdeavgift på 8,2 % vil være inkludert i denne skattesatsen.
  • Arbeidsgiver skal trekke skatten direkte av lønnen til skattyter, og skatten vil dermed være ferdig oppgjort når lønnen utbetales.
  • Skattyter kan ikke kreve noen fradrag, slipper å levere skattemelding og å vente på skatteoppgjøret.

Ordningen gjelder for

Ordningen gjelder for utenlandske arbeidstakere som arbeider i Norge i kortere perioder og som ikke er skattemessig bosatt i Norge. Dette vil typisk være utenlandske arbeidstakere som er på korte oppdrag i Norge.

Slik blir arbeidstakeren med i ordningen

Alle som arbeider i Norge må ha et skattekort. Dersom arbeidstakeren oppfyller vilkårene for deltakelse i ordningen for kildeskatt på lønn, vil han/hun automatisk bli en del av ordningen når vedkommende søker om skattekort. Ektefeller trenger ikke å velge samme beskatningsordning, men Finansdepartementet vil se nærmere på om det er behov for at ektefeller velger samme løsning og eventuelt regulere dette i forskrift.

Skattyter kan velge å gå ut av ordningen

Ordningen med kildeskatt på lønn er frivillig. Dersom skattyteren ikke ønsker å bli skattlagt i kildeskattordningen, men heller ønsker å skattlegges etter de vanlige skattereglene, kan han/hun velge å gå ut av ordningen. Dette kan skattyter allerede gjøre når det søkes om skattekort.

Hvis skattyter er usikker på hvilken av ordningene han/hun ønsker å bli beskattet etter, kan han/hun starte i kildeskattordningen og når som helst i løpet av inntektsåret velge å tre ut av ordningen. Skattyter gjør dette ved å søke om nytt skattekort og huke av i søknaden for at han/hun ønsker å bli beskattet etter skattelovens vanlige regler.

Dersom en skattyter har valgt å skattlegges etter de vanlige skattereglene for et inntektsår, har han/hun ikke mulighet til å gå tilbake til kildeskattordningen for det samme inntektsåret. Når nytt inntektsår starter, kan skattyter imidlertid bli med i kildeskattordningen igjen hvis vilkårene er oppfylt.

Ved overgang fra kildeskattordning til beskatning etter de vanlige skattereglene vil allerede innbetalt skattetrekk bli omregnet til forskuddsskatt, og dette vil bli hensyntatt i skattyters nye skattekort.

Når arbeidsgiver søker om skattekort for arbeidstaker

Når arbeidsgiver søker om skattekort på vegne av arbeidstaker, vil arbeidstaker få et skattekort med kildeskatt dersom vilkårene for kildeskattordningen er oppfylt. Dette har sammenheng med at arbeidsgiver ikke har alle opplysninger om arbeidstaker og hans/hennes inntekter, og arbeidsgiver kan ikke velge for arbeidstaker om han/hun skal være med i kildeskattordningen.

I de tilfeller der arbeidsgiver har søkt om skattekort på vegne av arbeidstaker, og arbeidstaker mener at han/hun ikke oppfyller vilkårene for å være med i kildeskattordningen, eller ønsker å bli beskattet etter skattelovens vanlige regler, må arbeidstaker selv søke om endret skattekort. I søknaden om endret skattekort må arbeidstaker huke av på at han/hun ikke ønsker å være med i kildeskattordningen.

Inntektstak på kr 617 500

Dersom skattyter kommer til å tjene mer enn kr 617 500 – tilsvarende trinn 3 i trinnskatten - (inkludert feriepenger og skattepliktig godtgjørelse) i 2019, må han/hun velge beskatning etter de vanlige skattereglene når han/hun søker om skattekort.

Når skattyters lønnsinntekt eventuelt overstiger inntektstaket i løpet av inntektsåret, vil skattekontoret gi skattyter nytt skattekort selv om han/hun ikke gir beskjed om dette. Dersom skattyter tjener mer enn inntektstaket, vil hele han/huns inntekt bli skattlagt etter de vanlige skattereglene.

Skattytere som er fritatt for trygdeavgift

Dersom skattyter helt eller delvis er fritatt fra medlemskap i norsk folketrygd, skal trygdeavgiften på 8,2 % trekkes fra, og skattesatsen i skattekortet reduseres til 16,8 %
(25 % - 8,2 %). Skattyter kan få redusert skattesats om han/hun dokumenterer for skattekontoret at han/hun omfattes av trygdeordningen i et annet land. Dette kan for eksempel gjøres gjennom innlevering av skjemaet A1 som viser at skattyter er omfattet av trygdeordningen i et annet EØS-land.

Kildeskatt på lønn og annen inntekt

Skattyter kan ikke være med i kildeskattordningen om han/hun har andre skattepliktige inntekter som for eksempel:

  • Skattepliktig inntekt av fast eiendom og løsøre i Norge
  • Skattepliktig inntekt fra næring i Norge

Kildeskattordningen kan likevel kombineres med disse skattepliktige inntektene/formue:

  • Aksjeutbytte fra norske selskaper
  • Kildeskatt på pensjon og uføreytelser fra Norge
  • Inntekter som ikke er skattepliktige i Norge, for eksempel lønn opptjent i utlandet
  • Formue i fast eiendom eller løsøre i Norge

Standardfradraget utgår

Standardfradraget for utenlandske arbeidstakere utgår fra og med inntektsåret 2019. Dette har sammenheng med at det uansett ikke gis noen fradrag i ordningen med kildeskatt på lønn, men standardfradraget utgår også for dem som velger å skattlegges etter de vanlige skattereglene.

Hvem bør søke om skattekort etter de ordinære reglene?

Arbeidsgiver bør være oppmerksom på at det for noen utenlandske arbeidstakere vil være lønnsomt å velge «vanlig» beskatningsmåte (progressiv beskatning), fremfor den flate beskatningsmåten som nå innføres. Gjennomgående kan en si at jo høyere inntekt, desto større sannsynlighet er det for at det vil være mest lønnsomt å velge kildeskattordningen. Men her må det gjøres konkrete vurderinger, hvor evt. fradrag utover minstefradraget og personfradraget vil ha betydning for skatteberegningen.


Av Marta Melby, 20.12.2018

Takseringsreglene for 2019

Publisert 

Forskrift om taksering av formues-, inntekts og fradragsposter mv. som må fastsettes ved skjønn til bruk ved fastsettingen for inntektsåret 2019 er klar.

Beskatning av omstillingsbidrag i svineproduksjon

Publisert 

Omsetningsrådet godkjente den 26. november søknaden fra markedsregulator Nortura om muligheten til å kjøpe ut deler av svineproduksjonen. Årsaken er situasjonen med varig overproduksjon av svinekjøtt i Norge. Skattedirektoratet har nå avklart at omstillingsbidraget kan inntektsføres over den perioden produsenten avstår fra svineproduksjon, det vil si 7 år.

Regjeringens forslag til revidert statsbudsjett for 2018

Publisert 

Regjeringen la 15. mai 2018 fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2018. Det var få nyheter på skatte- og avgiftsområdet, men forslag til en rekke mindre endringer. De viktigste endringsforslagene er oppsummert under.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018

Publisert 

Regjeringen la den 12. oktober frem sitt forslag til statsbudsjett for 2018. Her finner du en kortfattet oversikt over de viktigste endringene på skatte- og avgiftsområdet.

Samdriftshåndbok

NYHET: Håndbok for samdrifter med eksempel på komplett avtaleverk

Publisert 

Norges Bondelag har i de senere år opplevd økt pågang av medlemmer som har spørsmål knyttet til opprettelse, drift og oppløsning av samdrifter i landbruket. Vi håper derfor at denne håndboken vil være et nyttig oppslagsverk for våre medlemmer og samarbeidspartnere.

Presisering av hobbyskogbegrepet

Publisert 

Hva er forskjellen på en "hobbyskog" og "kapitalskog"? Dette spørsmålet er det mange som spør oss om, og vi forsøker i denne artikkelen og presisere dette nærmere.

Kapitalskog og merverdiavgift

Publisert 

Hvordan påvirker endringen av det skattemessige virksomhetsbegrepet i skog det avgiftsmessige virksomhetsbegrepet? Dette spørsmålet stilte vi Finansdepartementet i januar, og har nå endelig fått svar.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere