Etter at forståelsen av det skattemessige virksomhetsbegrepet ble endret fra 01.01.2016 har det oppstått tvil rundt hvilken betydning dette får for avgiftsstatusen til de skogeiendommer som nå skattemessig ikke lenger anses å være i virksomhet.

Norge Bondelag, Norges Skogeierforbund og NORSKOG sendte den 19. januar en forespørsel til Finansdepartementet, der vi ba dem avklare hvilken avgiftsmessige konsekvenser endringen av den skattemessige forståelsen ville få. Vi påpekte samtidig at dersom det skal oppnås noen reell forenklingsgevinst av endringen må den også få betydning for virksomhetsvurderingen etter merverdiavgiftsloven.

Vi har i dag mottatt svar fra Finansdepartementet. Her påpekes det at man er enig i behovet for endringer, men understreker at slike endringer må gjøres etter en grundig avveining. Departementet konkluderer med at endringer tidligst vil finne sted 01.01.2018.

Dette betyr at den avgiftsmessige rettstilstanden for skogbruket for 2016 og 2017 vil være upåvirket av endringene i forståelsen av det skattemessige virksomhetsbegrepet. Det er altså ingen endringer i rettstilstanden og spørsmålet om avgiftsplikt i skogbruket skal forstås på akkurat samme måte som før.

Avgiftsbegrepet i skog:
Vi tar her en kort gjennomgang av vilkårene for at skogbruk skal være avgiftspliktig. Det understrekes sterkt at dette er akkurat de samme vilkår som tidligere, skattemessige endringer i betraktningen av hva som er avgiftspliktig eller ikke påvirker ikke den avgiftsmessige vurderingen, og de skattemessige endringene i forståelse av virksomhetsbegrepet gir i seg selv ingen grunn til fornyet vurdering av en skogsdrifts avgiftsstatus.

Det er to sentrale vilkår for avgiftsplikt:

Beløpsgrense på kr 50.000
Det første er forholdet til beløpsgrensen. Det kreves en omsetning over kr 50.000 for registrering. Merk at det er en grense per avgiftssubjekt, hvilket betyr at en skogeier som har  omsetning over beløpsgrensen innenfor annen avgiftspliktig næring vil ha oppfylt omsetningsgrensen for skogsdriften ved første krone.

En særegenhet ved beløpsgrensen i skogsdrift er at skatteetaten samtykker til registrering av enheter som ikke nødvendigvis oppnår en omsetning på kr 50.000 hvert enkelt år, forutsatt at de gjennom en femårsperiode har en gjennomsnittlig omsetning over kr 50.000.

Virksomhetsbegrepet
Det andre og vesentlig mer kompliserte er forholdet til virksomhetsbegrepet. For at en aktivitet skal anses å være i virksomhet må den ha en viss varighet, et visst omfang og det må være et visst minimum av aktivitet. Dette er sjelden problematisk, og en enhet som passerer beløpsgrensen vil vanligvis måtte anses å ha tilstrekkelig omfang.

Merk her at selv om virksomhetsbegrepet i avgiftsretten og skatteretten i teorien skal være samsvarende vil konkurransehensynets betydning i avgiftsretten i realiteten ofte føre til at vurderingen blir en annen. Særlig ved omsetning av for eksempel tømmer eller masser i grunnen kan man oppleve at noe som skattemessig ikke er virksomhet, men skattepliktig som kapitalinntekt, anses som virksomhet i avgiftsmessig forstand.

Det avgiftsmessige virksomhetsbegrepet krever også egnethet til overskudd. Den økonomiske aktiviteten som drives må være av en slik art at den objektivt sett over tid er egnet til å gi et positivt resultat. Dette er ikke i seg selv et krav om faktisk overskudd, det er lov å drive dårlig, men forholdet mellom utgifter og inntekter må være slik at overskudd er den mest nærliggende mulighet.

Dette vilkåret vil nok sjelden komme på spissen i skogsdrift, forutsatt at man tar valget om å hogge og hogsten genererer et netto overskudd vil det være en klar indikasjon på faktisk lønnsomhet.

Imidlertid skal man være bevisst på at kostnadssiden ved skogsdrift kan omfatte mer enn selve hogsten. Vi ser også eksempler på at skatteetaten skattemessig betrakter hogst av mindre skoger, typisk der hogst kun kan skje med svært lang tids mellomrom, som uegnet til overskudd.