Investeringer i fornybar energi på gårdsbruk

Av Mari Gjølstad,
  • Tips en venn om denne siden

Les mer om den skatte- og avgiftsmessig behandling av investeringer i fornybar energi på gårdsbruk - bioenergi og solcelleanlegg mv. i denne artikkelen.

(Artikkelen er redigert sist 2. januar 2020).

Investeringer i fornybar energi på gårdsbruk har de siste årene blitt populært, både fordi kostnaden på alternative energikilder har steget mye og fordi det fra både landbrukets og forbrukers side er et stadig økende fokus på klima og miljø. Det forventes også at det utvikles nye og rimeligere løsninger til solenergi, slik at kostnaden på investeringer i slike anlegg etter hvert reduseres. I tillegg bidrar Innovasjon Norge med betydelige tilskudd til investeringer til anlegg for bioenergi. For å få tilskudd til solenergi gjennom Innovasjon Norge, kreves det normalt at det allerede eksisterer anlegg for bioenergi eller at det samtidig investeres i anlegg for bioenergi. 

Når det gjelder den skattemessige behandlingen av anlegget, har det i utgangspunktet ingen betydning hvor anlegget er montert, i eller på privat bygning, i eller på en driftsbygning, eller som et selvstendig anlegg. Det er forbruket av energi i virksomheten (over 50 prosent) som er avgjørende for aktiveringsplikten.

Ved vurderingen av hva som er privat bruk og hva som er næringsmessig bruk, regnes kårboligen som næring der det drives jord- eller skogbruksvirksomhet. Dersom kåravtalen inneholder leveranse av varme/energi så skal denne inntektsføres som leveranse av varmeenergi og fradragsføres som kårutgift. Alternativt føres energiforbruket hos kårtakerne som salg av energi mot vederlag. Om merverdiavgift, se under.

Anlegg hvor mer enn halvparten av energien skal forbrukes i virksomheten
Når man har et anlegg hvor mer enn halvparten av energien skal forbrukes i virksomheten, skal anlegget aktiveres i virksomheten og man har rett på avskrivninger for anlegget. Hvilken saldogruppe anlegget skal aktiveres i, avhenger av om formålet med energiproduksjonen er å:
1)    dekke bygningens generelle brukelighet som bygning, eller 
2)    tjene selve produksjonen som drives i bygget (dekke varme- eller energibehov i produksjonen), evt. å
3)     selge varme/energi til andre

Der formålet med anlegget er å dekke energi- og varmebehov for å tjene bygningens generelle brukelighet som bygning, skal anlegget aktiveres i saldogruppe j med 10 % avskriving. Dette kan for eksempel være anlegg for produksjon av varme eller lys i verksted eller redskapshus på gården. 

Der formålet med anlegget er å dekke energi- og varmebehov i produksjonen på gården, skal anlegget aktiveres i saldogruppe h. Dette kan for eksempel være varme- og energibehov i husdyrproduksjonen på gården for at dyrene skal produsere optimalt, eksempelvis i svin- eller kyllingproduksjonen. 

I Skatte-ABC «Jordbruk – allment» pkt 10.23 er bl.a. følgende omtalt mht. aktivering av fyringsanlegg/varmeanlegg: 
Fyringsanlegg hvor energiforbruket i hovedsak medgår til å dekke oppvarmingsbehov mv. knyttet til produksjonen, skal aktiveres i saldogruppe h, jf. Sktl § 14-41 første ledd bokstav h andre punktum, og avskrives med forhøyet sats etter sktl § 14-43 annet ledd. 

Det betyr at anlegg med enkel konstruksjon og evt. med mye tekniske løsninger som gjør at anlegget vil ha en kortere levetid enn andre (under 20 års antatt brukstid), avskrives med 10 %. 

Der formålet med anlegget er å selge varme eller energi til andre, skal anlegget aktiveres i saldogruppe d, som produksjonsmaskineri. Er det driftsbygninger knyttet til produksjonen må disse fordeles hensiktsmessig på saldogruppe j og h, se Skatte-ABC «Driftsmiddel – avskrivning på/ inntektsføring av saldo» pkt. 6.12.3 om «Skillet mellom løsøre, faste installasjoner og bygning/ anlegg».

Rørframføringer og kabler fram til bygg
Det skilles skattemessig på selve anlegget for produksjon av energi, og på rørfremføringer og kabler fram til bygg og inne i bygg. Rørframføringer og kabler fram til bygg hvor produksjonen av energi skjer, kan under visse forutsetninger aktiveres i saldogruppe d (med 20 % avskrivning), se Skatte-ABC «Driftsmiddel – avskrivning på/ inntektsføring av saldo» pkt. 6.12.3. Rørframføringer og kabler fram til bygg hvor energien skal tjene bygningens brukelighet som bygning, skal aktiveres i saldogruppe j (med 10 % avskrivning). 

Er det et kombinert bygg hvor deler av anlegget går til å dekke varmebehov i produksjonen og deler av anlegget går til å dekke bygningens brukelighet som bygning, må man skille på rørframføringer og kabler til de ulike bygningene. 

Videre tilsier ligningspraksis at det som fysisk og funksjonelt utgjør en enhet, skal aktiveres i samme saldogruppe. Her må man evt. dekomponere de ulike rørfremføringene eller kablene slik at de aktiveres etter en hovedsakelighetsvurdering ut fra hvor mesteparten av energien skal forbrukes. 

Anlegg hvor minst halvparten av energien forbrukes privat
Anlegg hvor minst halvparten av energien forbrukes privat er ikke avskrivbare. Dersom anlegget også leverer varme eller energi til virksomheten, gis det forholdsmessig fradragsrett for en andel av de totale årlige driftskostnadene (etter faktura), og også fradrag for en andel av verdiforringelse ved slit og elde. Sistnevnte vil tilsvare avskrivinger, og kan settes til forholdsmessig andel av anleggets kostpris og fordeles over anleggets antatte levetid. 

Eksempel
Anleggets kostpris: kr 1 000 000
Antatt levetid er 20 år. 
Andel av energien brukt i næring: 40 %
Årlig fradragsrett for kostnader ved verdiforringelse: kr 1 000 000 / 20 * 0,4 = 20 000
Husk at det i tillegg er fradragsrett for forholdsmessig andel av årlige driftskostnader.

Er et ikke-avskrivbart anlegg montert i kårboligen, hvor alle kostnader til vedlikehold og eventuell utskifting eller fornyelse er fradragsført på kårboligen, kan man ikke i tillegg fradragsføre andel av kostnader knyttet til næringsvirksomheten. 

Avskrivbare anlegg som også leverer energi til privat 
Hvis et avskrivbart anlegg også leverer energi til privat bruk, skal eieren fordelsbeskattes for uttaket. Fordelsbeskatningen gjøres til markedsverdi per kwh til privat. Når man skal fastsette markedsverdien mener vi at man kan bruke prisen per kwh ekskl. nettleie, siden dette gjenspeiler den prisen produsenten ville oppnådd ved salg i markedet. Et solcelleanlegg gir mest energi i måneder av året hvor strømprisen historisk sett har vært lav. Her vil det være riktig å bruke sesongpris for markedsverdi. Forbrukerrådet har oversikt over strømpriser på www.strompris.no. 

Kombinerte bygg – hvor skal bygget aktiveres? 
Har man et kombinert bygg, som for eksempel består av flisfyringsanlegg med fyrrom, silo og lager for flis, i tillegg til et redskapshus/verksted, må det vurderes hva som utgjør hoveddelen av bygget. Utgjør flisfyringsdelen mer enn 50 % av arealet, skal bygget aktiveres etter reglene for fyringsanlegget. Utgjør redskapshuset mer enn 50 %, skal bygget aktiveres etter reglene for redskapshuset. 

Investeringer i fornybar energi – merverdiavgift
Mange anlegg vil levere energi til både næringsvirksomheten og privat forbruk. Hvis det også på anskaffelsestidspunktet er klart at anlegget skal dekke private behov, må det foretas forholdsmessig fradrag for merverdiavgift ut fra antatt bruk av anlegget. Dersom bruken senere skulle endre seg mer enn 10 %, vil det kunne oppstå justeringsforpliktelser for merverdiavgift. Merk at det ikke er justeringsrett for anskaffelser som ble anskaffet til privat bruk. Det innebærer at det vil kunne oppstå justeringsforpliktelser dersom privat bruk er større enn antatt ved anskaffelsestidspunktet. På den annen side vil det ikke være justeringsrett dersom den private bruken er mindre enn antatt. 

Det er ikke fradragsrett for andel av anskaffelseskostnad og driftskostnader til kår eller utleiebolig, da boligformål er unntatt avgiftsområdet jf. mval § 3-11. 

Merverdiavgiftsmessig behandling ved privat bruk av egenprodusert energi, men hvor det ikke omsettes til andre
Hovedregelen for fradrag for inngående avgift ved delt bruk følger av mval § 8-2 (1) første punktum:

(1)    Et registrert avgiftssubjekt som anskaffer varer og tjenester som er til bruk både i den registrerte virksomheten og til andre formål, har rett til fradrag for inngående merverdiavgift bare for den del av varen eller tjenesten som er til antatt bruk i den registrerte virksomheten.

Med andre ord skal merverdiavgift på kostnader til et solcelleanlegg e.l. som både er til bruk privat og i avgiftspliktig næring (der det ikke er omsetning til andre) fordeles forholdsmessig etter bruk. Det blir da ingen uttaksbeskatning i og med at all energiproduksjon brukes innad i virksomheten og man ikke har fått fradragsført inngående avgift for den private bruk. 

Hvis den private bruken (den bruk som ikke gir fradragsrett) er under fem prosent av det som totalt omsettes/produseres, fradragsføres alt, jf. mval § 8-2 (4).

Avgiftsmessig behandling ved salg av strøm til leietaker, kårmottaker eller andre
At det omsettes strøm til andre får direkte betydning for avgiftsbehandlingen og evt. uttaksberegning for eier.

Mval § 8-5:
Selv om fradragsretten er begrenset etter §§ 8-2 til 8-4, skal et registrert avgiftssubjekt fradragsføre inngående merverdiavgift i sin helhet på varer og tjenester som er av samme art som de varer og tjenester som omsettes i den registrerte virksomheten.

Hvis det omsettes strøm/energi, så er man etter dette i en annen situasjon enn når man forbruker alt selv. All inngående avgift knyttet til solcelleanlegget fradragsføres, og den private bruken avgiftsbelegges ved at det beregnes uttaksmerverdiavgift. Etter mval § 4-9 er det selve kraft-/energiprisen som gårdbrukeren ellers omsetter for, som også skal legges til grunn for uttaksberegningen. Evt. nettleie (eller offentlige avgifter knyttet til oppkreving av nettleie) skal derfor - på samme måte som for uttaksbeskatningen - ikke inngå dersom produsenten ikke har plikt eller anledning til å oppkreve slik nettleie.

Merk at fritaket for merverdiavgift på elektrisk kraft til husholdningsbruk mv. i fylkene Troms og Finnmark og Nordland, også vil gjelde for uttaksberegningen, jf. mval § 6-6 jf. § 6-17. 

Hvis eiers omsetning bare skjer til kårmottaker, oppstår spørsmålet om dette er å anse som omsetning i merverdiavgiftslovens forstand, med tilhørende uttaksberegning for eier.

Svaret er ikke opplagt, men vi legger til grunn at det må anses som omsetning til kårbolig i de tilfellene hvor det er installert egen måler i kårboligen og man rent faktisk fakturerer for strømmen. Da bør kårmottakerne behandles som om de kjøper strøm på det åpne markedet. Dersom kåravtalen innebærer at strøm skal dekkes av kåryter skal verdien av strømmen inntektsføres hos kårmottakerne. Det blir å anse som et kontantkår. Da er man nok utenfor begrepet «omsetning» etter avgiftsretten, og man kan benytte ren fordeling av inngående avgift (første alternativ nevnt over), og ikke uttaksmerverdiavgift.

Uttaksmerverdiavgift – Skatteetatens prinsipputtalelse om rekkevidden av mval §14 (nå mval § 6-20)
Skatteetaten har avgitt en prinsipputtalelse om rekkevidden av merverdiavgiftsloven § 14 (tilsvarende § 6-20 i någjeldende lov) om unntak for beregning av merverdiavgift ved uttak av produkter fra eget jord- og skogbruk. Den nye loven har videreført fritaket, og prinsipputtalelsen antas fortsatt å gi anvisninger på hvor langt fritaket rekker. Uttalelsen gjelder uttak av virke til bioenergianlegg. Det må skilles mellom tilfeller hvor man tar ut virke (flis) til energiproduksjon på gården, og de tilfeller man omsetter varme/energi videre. Sistnevnte kommer ikke inn under fritaket i § 6-20 da fritaket kun gjelder produkter fra jord- eller skogbruksvirksomheten. Se link til prinsipputtalelsen under. 

Kilder: 
Skatte-ABC om fyringsanlegg og varmeanlegg https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/handboker/skatte-abc/gjeldende/jordbruk--allment/J-2.042/J-2.078/

Prinsipputtalelse om produkter fra jord-/skogbruk til bioenergi og rekkevidden av unntak for uttaksbeskatning ved uttak av produkter fra eget jord- og skogbruk:

https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/prinsipputtalelser/uttak-av-produkter-fra-jordskog-til-bioenergi---sporsmal-om-rekkevidden-av-mval--14-sjuende-ledd-tidligere-femte/

Merk at forskrift 38 er opphevet og at det nå er forskrift til merverdiavgiftsloven §§ 6-20-1 flg. som omhandler tilsvarende tilfeller.

Prinsipputtalelse om leieinntekter fra vindkraftproduksjonen:

https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/prinsipputtalelser/leieinntekter-fra-vindkraftproduksjon/

Takseringsreglene for 2019

Publisert 

Forskrift om taksering av formues-, inntekts og fradragsposter mv. som må fastsettes ved skjønn til bruk ved fastsettingen for inntektsåret 2019 er klar.

Kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidstakere

Publisert 

Fra 2019 innføres det en forenklet skatteordning for utenlandske arbeidstakere i Norge. Ordningen kalles kildeskatt på lønn. De fleste nye utenlandske arbeidstakere vil være omfattet av ordningen det første året de arbeider i Norge. Ordningen er frivillig.

Beskatning av omstillingsbidrag i svineproduksjon

Publisert 

Omsetningsrådet godkjente den 26. november søknaden fra markedsregulator Nortura om muligheten til å kjøpe ut deler av svineproduksjonen. Årsaken er situasjonen med varig overproduksjon av svinekjøtt i Norge. Skattedirektoratet har nå avklart at omstillingsbidraget kan inntektsføres over den perioden produsenten avstår fra svineproduksjon, det vil si 7 år.

Regjeringens forslag til revidert statsbudsjett for 2018

Publisert 

Regjeringen la 15. mai 2018 fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2018. Det var få nyheter på skatte- og avgiftsområdet, men forslag til en rekke mindre endringer. De viktigste endringsforslagene er oppsummert under.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018

Publisert 

Regjeringen la den 12. oktober frem sitt forslag til statsbudsjett for 2018. Her finner du en kortfattet oversikt over de viktigste endringene på skatte- og avgiftsområdet.

Samdriftshåndbok

NYHET: Håndbok for samdrifter med eksempel på komplett avtaleverk

Publisert 

Norges Bondelag har i de senere år opplevd økt pågang av medlemmer som har spørsmål knyttet til opprettelse, drift og oppløsning av samdrifter i landbruket. Vi håper derfor at denne håndboken vil være et nyttig oppslagsverk for våre medlemmer og samarbeidspartnere.

Presisering av hobbyskogbegrepet

Publisert 

Hva er forskjellen på en "hobbyskog" og "kapitalskog"? Dette spørsmålet er det mange som spør oss om, og vi forsøker i denne artikkelen og presisere dette nærmere.

Kapitalskog og merverdiavgift

Publisert 

Hvordan påvirker endringen av det skattemessige virksomhetsbegrepet i skog det avgiftsmessige virksomhetsbegrepet? Dette spørsmålet stilte vi Finansdepartementet i januar, og har nå endelig fått svar.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere