Innspill til Skatteutvalget – fra Norges Bondelag

I mandatet til utvalget fremgår det at skattesystemet er basert på brede skattegrunnlag og stor grad av likebehandling av virksomhetsformer – dette er en sannhet med visse modifikasjoner.

Hvorfor?

I forrige skattereform ble ikke problemstillingene som særlig berører enkeltpersonforetak tilstrekkelig diskutert, herunder savnet vi en mer grundig vurdering av skillet mellom inntekt som stammer fra arbeidsinnsats, og inntekt som skyldes kapitalavkastning.

I landbruket er enkeltpersonforetak den klart mest brukte selskapsformen, - omtrent alle de ca. 40.000 aktive næringsdrivende innen landbruket driver sin virksomhet gjennom et enkeltpersonforetak. I tillegg gjelder det mange små bedrifter innen spesielt håndverk.

Enkeltpersonforetakene kommer som oftest i siste rekke når skattesystemet utvikles – men en må ikke glemme at dette er den mest utbredte selskapsformen, om lag 40 prosent av alle foretak i Norge er et enkeltpersonforetak

I 2006 ble den tidligere delingsmodellen erstattet med foretaksmodellen. Denne modellen har blant annet gitt en urimelig og tilfeldig forskjellsbehandling ved salg av driftsmidler innenfor og utenfor næring. Dette gjelder blant annet ved salg av tomteareal, der forskjellen mellom å drive næring eller ikke på eiendommen kan medføre en forskjell i skatt på mellom 22 og 50 prosent. Dette har medført at det i noen tilfeller faktisk kan være «lønnsomt» å legge ned driften. I mandatet til utvalget er det fremhevet at skattesystemet skal unngå vridninger og forbedre investeringsinsentivene. Den urimelige forskjellsbehandlingen mellom salg innenfor eller utenfor næring er et eksempel på det motsatte.

Videre er det slik at overskudd i enkeltpersonforetak beskattes løpende både som personinntekt og alminnelig inntekt, dette i motsetning til aksjeselskap som kun beskatter løpende overskudd og eventuelt utbytte.

Dette medfører at aksjeselskaper kan reinvestere i selskapet med midler som bare er beskattet med 22 prosent, mens reinvestering i enkeltpersonforetak må skje med midler som er beskattet fullt ut.

Mange vil mene at en heller kan stifte et aksjeselskap?

• Problemet er at i jordbruket er dette sjelden hverken aktuelt eller ønskelig, grunnet blant annet viktige offentligrettslige begrensninger knyttet til eierskap – konsesjon

Sverige har løst denne forskjellsbehandlingen gjennom ordninger som har som formål å skattemessig sidestille enkeltpersonforetak med foretak som drives i selskapsform (expansionsfond, periodiseringfond, mv.). Vi utfordrer utvalget til å studere disse ordningene nærmere.

I slike fondsordninger kan det også legges inn insentiver knyttet til investeringer i klimatiltak – jordbruket har i flere år foreslått å etablere et klimafond, som gir skattelette ved investeringer i klimatiltak.

Utvalget bør ellers vurdere innføring av ulike skatteinsentiv som kan få fortgang i nødvendige investeringer i miljø- og klimatiltak. Her er det mange muligheter. Investeringsviljen er der – men det vil kreve økonomisk stimulans, og positive insentiv gjennom skattesystemet har ofte vist seg å være effektivt.

Ellers er også Norges Bondelag opptatt av å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, og støtter opp om det andre har sagt om dette