Nå kommer Gyldig KSL
Hele landbruksnæringa står bak innføringen av Gyldig KSL som trer i kraft nå i høst. Alle som ikke har Gyldig KSL mottar i disse dager brev med frist 1. november for å gjennomføre internkontroll.
For å garantere for en gjennomgående høy kvalitet på norske landbruksvarer, fra bonde, via varemottaker, industri, dagligvare og helt fram til forbrukeren, har vi Kvalitetssystem i landbruket (KSL). Gjennom KSL har bonden et eget verktøy for internkontroll og kvalitetssikring.
Alle varemottakere i Norge oppdaterer nå sine datasystemer. Dette medfører at bønder må dokumentere status med Gyldig KSL ved levering. For å ha Gyldig KSL må bonden:
- Gjøre den årlige egenrevisjonen / internkontrollen
- Lukke avvik etter de frister som er satt
- Ta imot KSL-revisoren når det er tid for eksternrevisjon
Med innføring av Gyldig KSL legger næringa om rutinene for KSL-trekket på oppgjøret fra varemottaker. Fra nå blir det slik at de som mangler egenrevisjonen i KSL skal få en direkte oppfølging fra KSL. Med andre ord forsvinner KSL-trekket, men ikke trekk for avvik knytta til bransjeavtalene.
Mandag 26. september er første runde med brev utsendt til 2200 produsenter som ikke oppfyller kravene til Gyldig KSL. Om man ikke har gyldig KSL kan varemottaker kreve en oppfølgingsrevisjon, og kostnadene for dette må dekkes selv.
Fristen for å gjennomføre den årlige egenrevisjonen er 1. november. Fra november og videre vil brev om Gyldig KSL følge de vanlige varslingsrutinene til KSL.
Egennytte for gårdbruker
I denne ukas episode av Landbrukspodden forteller KSL-sjef Tom Roterud, fra Stiftelsen Norsk Mat, om hva som ligger i systemet, hvorfor vi har det og hvilke endringer vi har i vente.
– Jeg er opptatt av at det skal være av egennytte for gårdbrukeren, for det er et veldig omfattende lov- og regelverk man må forholde seg til. For snart 16 år siden ble det telt antall sider med lover og forskrifter og da var det over 2000 sider. Jeg vil tippe at vi nå har passert 2500. Det sier noe om at det er store forventninger til produksjonen av mat, sier Roterud i podkasten.
Unikt med ett felles system
I KSL er alle lover, forskrifter og krav fra næringa samlet. KSL-sjefen forklarer at det er unikt for norsk landbruk å ha ett felles kvalitetssystem.
– Når vi har besøk fra utlandet sier dem ofte at vi har vært smarte her i Norge ved å ha fått til ett felles kvalitetssystem. I mange land må gårdbrukerne forholde seg til 3-4 kvalitetssystemer.
Det var næringa selv som tok ansvar ved å etablere KSL i 1995 og det er næringa selv som tar hånd om utviklinga, i samarbeid med myndighetene. KSL har faggrupper som er sammensatt av representanter fra et bredt spekter av mat- og landbruksnæringas organisasjoner, og disse kommer med krav fra næringa.
Må vise at vi er et landbruk i verdenstoppen
Å dokumentere at alt er på stell er et viktig aspekt ved KSL. Roterud er bestemt på at norsk landbruk og den enkelte gårdbruker skal være stolte av jobben som gjøres i landbruket.
– Man kan dokumentere en troverdighet for det næringa står inne for. Vi er et landbruk i verdenstoppen, og det må vi også kunne vise at vi er.
Nyt Norge er et merke som brukes for å vise at produktet er produsert og foredlet i Norge. Det mange kanskje ikke er like klar over er at man også må ha gyldig KSL for å få et produkt godkjent som et Nyt Norge-produkt. Det viser at produsenten kan dokumentere å ha fulgt strenge norske regler og standarder for matproduksjon.
