Viktig inntektsløft for bonden

Jeg er fornøyd med at staten og faglagene har inngått avtale. Det er ikke tvil om at vi har ei regjering som har ambisjoner og vilje til å løfte inntektene i jordbruket. Dette er et oppgjør som gir tro på at vi kan produsere mat i Nord også i framtida. 

 Lise K Skreddernes, Fylkesleder i Finnmark Bondelag

For Troms Bondelags del, er vi godt fornøyd med resultatet av jordbruksoppgjøret. Det er forhandlet fram en økning på de fleste ordningene utfra tilbudet fra staten. Inntektsgapet ble økt fra staten’s tilbud på 1/3 av gapet til 44 % i det første av tre år. Dette gir en samlet inntektsvekst på omlag kr.85000 i gjennomsnitt for den norske bonden i 2025. På melk som var prioritert i år, utgjør summen av tilskudd over en krone literen produsert melk. Og pristilskuddet gjelder fra 1.juli 2024, som ønsket. På potet og grønt er distriktstilskudd økt med kr.1 per kg produsert vare. Også ammeku og sau har fått en betydelig økning, sjøl om kravet var noe høyere. Dette skyldes i hovedsak markedssituasjonen.

Øystein Iselvmo, Fylkesleder i Troms Bondelag

Styrking av landbruket i Nord-Norge

Enighet om å videreføre og forsterke satsingen på landbruket i Nord-Norge for å bremse den negative utviklingen og bidra til økt utnyttelse av regionale fortrinn og muligheter knyttet til det arktiske landbruket. Satsingen omfatter særskilt:

− Styrking av tilskudd som direkte bidrar til å bedre produsentøkonomi i landsdelen. I tilskuddordninger hvor Nord-Norge har egne soner økes satsene tilsvarende 78 mill. kroner, hvorav 27 mill. kroner er ekstra satsøkning i Nord-Norge.

− Styrking av investeringsvirkemidlene. I Finnmark, Troms og Nordland er det ikke et øvre kronemessig tak for tilskudd, slik det er i øvrige deler av landet.

− Styrke satsingen på bærekraftig matproduksjon i nord med 8 mill. kroner til 25 mill. kroner for å utvikle potensiale for landbruk i nord med tilhørende verdikjeder

Utredning av teigbasert tilskudd

Partene har merket seg Stortingets ønske om å utrede og prøve ut et teigbasert system, eller tilsvarende, som skal bidra til drift av krevende areal. Partene er enige om at man, innenfor ordningen Bærekraftig landbruk i nord, setter i gang en prøveordning i utvalgte kommuner i Nord-Norge med stor andel areal som det ikke søkes tilskudd til. Formålet med prøveprosjektet er å forhindre gjengroing av areal, og målet med prosjektet må være å lage gode systemer og prøve ut ordninger som kan forvaltes på en god måte. Prosjektet og tilskuddsutbetalinger finansieres innenfor den økte rammen på prosjektet på 5 mill. kroner. 

Noen punkter fra avtalen:

• Målpris melk økes med 30 øre pr liter 
• Driftstilskuddet øker med kr 5000 pr bruk i sone 1-4 og med kr 24 000 i sone 5-7
• Husdyrtilskudd: Ammeku økt med kr 70 pr dyr, øvrige storfe med kr 200 pr dyr 
• Økning i kulturlandskapstilskuddet (kr 15 pr da) og arealtilskudd grovfôr sone 3-7 
• Økning i beitetilskudd på 150 pr dyr på innmark og kr 250 pr dyr på utmark 
• Bedringer i velferdsordningene