Dette sa fylkesleder Grete Liv Olaussen på årsmøtet. Etter markeringa foran Stortinget tok hun landeveien nordover. - Da jeg startet fra Vestfold var kornåkrene i god vekst. Videre over flatbygdene på Østlandet så det ut som om våronna nesten var ferdig. Oppover Gudbrandsdalen holdt  bøndene på med våronna, og små lam var ute på beite. I Trøndelag var springa kommet i gang, og kyrne gikk på beite. Raskeste rute fra sør til nord er gjennom Sverige. Å kjøre gjennom landsbygda i Sverige er trist. Her er landbruket nesten borte. Etter nesten 3 dager i bilen var det derfor godt å komme over grensa til Norge igjen, med jorder i Kautokeino som enda ikke var helt snefrie. Mens nede i Alta kjentes et snev av møkklukt.

- En slik reise illustrerer godt de lange avstandene vi har i Norge, og hvor ulike driftsforholdene er. Derfor er det viktig at vi ikke forenkler landbrukspolitikken så mye at vi fjerner ordninger vi har bygd opp og tilpasset over lang tid. Kontrasten mellom jordbruket i Norge og Sverige er så stor, og vi ønsker ikke en slik utvikling som vi har sett i vårt naboland, sa Olaussen.