Seniorforsker John Odden sier til NRK at hvis vi tar det vi vet om hvor ofte jerv og gaupe dreper rein og ganger opp med hvor mange rovdyr vi vet det er, så kommer vi ikke i nærheten av de 250000 rein, som angivelig er drept de siste 5 år. – Det er nettopp dette som er det springende punkt, sier Truls Halvari.

Som erfaren jerve- og gaupejeger mener han at staten ikke har kontroll på rovdyrstammen. – Kartlegginga av jerve- og gaupebestanden er preget av tilfeldigheter, hvor ikke minst været spiller en stor rolle. Den største jobben gjøres om vinteren. For begge arter er det en fordel at marka er snedekt, slik at man enkelt kan følge sporene til dyra. Alle som ferdes i  Finnmarksnaturen på denne tiden vet at været skifter brått. Vind og snefall fjerner raskt  alle spor etter jerv og gaupe. Staten og dens forskerkorps er av den formening at når vi ikke ser spor etter rovdyra, ja da finnes de heller ikke. Men så enkelt er det ikke, mener Halvari.

Han mener at det er på tide at en ser på kriteriene som brukes når en skal registrere en gaupefamilie, eller yngling av jerv. Tilfeldigheter som været må tas i betraktning, i tillegg bør en vektlegge den erfaringsbaserte kunnskapen som finnes i beitenæringa før en konkluderer. Da rovviltpolitikken ble lagt om i 2005, baserte en seg på forskningsresultater som var kjente da, og som i hovedsak var gjort i Sør-Norge. Etter det har en sett at rovdyra i nord oppfører seg annerledes enn rovdyra i sør. Gaupa bruker større områder her oppe. I dag er det slik at hvis avstanden mellom to gaupefamilier er mindre enn 44 km over en 10 dagers periode, så registreres dette som en familie. - Men teorien om at det ikke kan finnes en gaupefamilie nærmere hverandre enn 44 kilometer har jeg selv erfart ikke stemmer, sier Halvari.

- I tillegg er det viktig å huske på at Finnmark er stort! Vi har 48000 km2. Rovdyra tilbakelegger mange mil om dagen. I Statens naturoppsyn er det 14 fast ansatte i Finnmark. Sammen med noen lokale rovviltkontakter skal de kartlegge hele rovdyrbestanden. For meg er det enkelt regnestykke å se at det er nærmest umulig å ha fullstendig oversikt over rovdyra i naturen, mener Halvari.

- Forskerne bør etter mitt syn være litt ydmyke overfor beitebrukerne. Forskermiljøet bruker alltid et minimumstall for bestandene, og framholder dette som den eneste sannhet. Dette fordi de forutsetter at deres forskningsmetoder er uten feil. Men reineierne følger flokken nesten hele tiden, og har derfor god oversikt hva som skjer på beitene. Selv om en ofte ikke kan individbestemme hvilken jerv som dreper i reinflokken, er det ikke sagt at disse observasjonene er feil , avslutter Halvari.

 

Kontaktperson Truls Halvari tlf.91857185.