Etter jordbruksavtalen i fjor, ble en ekspertgruppe nedsatt for å se på hvordan en kan styrke landbruket som har hatt en  bekymringsfull utvikling siden 2000 tallet. Arbeidsgruppa kom med sin rapport i mars.

Forslaget innfører etter Finnmark Bondelags vurdering et nytt prinsipp i landbrukspolitikken.  Gruppa foreslår at framtidas landbrukspolitikk skal ta hensyn til samfunnsutvikling, regionens sysselsettingsgrad og bosettingstrender. Dette er faktorer som i dag ikke er en del av grunnlaget for jordbruksforhandlingene. I dag gis Finnmarksbonden kompensasjon for at hun driver landbruk i et marginalt klima og under vanskelige driftsforhold. Finnmark Bondelag mener at dette prinsippet er viktig å videreføre.

- Bonden er avhengig av forutsigbare rammebetingelser for gårdsdrifta, sier fylkesleder i Finnmark Bondelag Grete Liv Olaussen. Hun frykter at investeringsviljen i landbruket vil forsvinne dersom den nye ordninga innføres. Forslaget innebærer at ordningene skal være dynamiske, og kunne endres etter for eksempel 5-10 år. - Når vi bygger fjøs skal bygninga være i drift i 20-25 år, og lånene skal nedbetales i samme periode. Hvis inntektene fra gården faller dramatisk, vil bonden havne i økonomiske problemer, sier Olaussen. - Denne ordninga kan slå beina under de bøndene som allerede har investert, sier Olaussen.

Olaussen mener at vi i dag har gode ordninger som ivaretar distriktsjordbruket. Nedgangen i landbruket skyldes forhold som ligger utenfor jordsbruksavtalens område, slik som tilgang på offentlige arbeidsplasser, framgang i service/handelsnæringer og ikke minst en nasjonal økonomi som drives av oljepenger. - Den norske modellen for å ha et landbruk over hele landet er god, men den er underfinansiert fra staten. Dersom en skal styrke distriktsjordbruket, må det politisk vilje til for å dekke de økte kostnadene vi har for eksempel her i Finnmark, mener fylkeslederen.

På bakgrunn av analysene har arbeidsgruppa foreslått en rekke ulike tiltak som kan styrke distriktsjordbruket. Forslagene knytter seg til enten å prioritere innenfor dagens ordninger, eller justere satser innenfor dagens ordninger. Felles for de fleste tiltakene er at noen bønder vil få reduserte inntekter (lavere tilskuddssatser), fordi en ønsker å heve inntekta i de områdene hvor utviklinga i landbruket har vært dårligst. - For Finnmarks del frykter vi at bøndene i Øst-Finnmark i all hovedsak vil få en svakere lønnsomhet på gården.  Men det er heller ikke gitt at bøndene i Vest-Finnmark vil få økte inntekter, eller at antallet nedleggelser av gårdbruk stopper opp i fylket, understreker Olaussen.

 

Kontakt Grete Liv Olaussen for ytterligere kommentarer på tlf. 416 46 168.