I rapporten så påpeker man blant annet at det eneste området i landet som siden 1990 tallet har hatt nedgang i sauetall er Vest-Norge (region 1). Dette samtidig som dette er den eneste regionen som skal være fri for ynglinger fra de fire store rovdyrene, poengterer man. Finnmark Bondelag stusser på denne argumentasjonen og synes det er rart at høyt utdannende mennesker ikke evner eller ønsker å se at dagens distrikt- og landbrukspolitikk er med på å forflytte matproduksjonen fra distrikt til mer sentrale landbruksområder, og fra utmark til innmark og fulldyrka beite, uavhengig av rovviltbestanden i de geografiske områdene i landet.

Rovviltnemndenes rolle drøftes inngående der man "lufter muligheten" for å få inn interesseorganisasjoner i nemndene, slik at også naturvernorganisasjoner og reindrifta skal bli tydeligere hørt. Dette da man mener landbruksorganisasjonene har for stor innflytelse slik systemet er lagt opp i dag.

Justering av a- og b- soner med "buffersoner" i mellom disse, målsetning om antall ynglinger og om de er hensiktsmessig med mer er andre problemstillinger som drøftes i rapporten.

- Rapporten reiser en del problemstillinger opp imot dagens forvaltningsregime som bør tas på alvor og drøftes, uavhengig om man er enig med rapporten eller ikke, sier fylkesleder Grete Liv Olaussen videre.

For de som ønsker å lese rapporten så finner man den ved å følge linken under https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2391094