Det var leder i Tana Bondelag Laila H. Berntsen, som sammen med Tormod Nilsen og Sven Anderssen var tilstede på kommunestyremøtet. Berntsen sier at det var nyttig for både næringa og politikerne. – Det er viktig også for lokale politikere å forstå hva en god landbrukspolitikk betyr  for et landbruk som i Tana, som ligger i  ytterkant av der vi finner landbruksproduksjon i Norge. Tollvernet er et godt eksempel på det. Svekkes tollvernet, presses prisene til bonden og dermed også økonomien, sa Berntsen til en lydhør forsamling. – Vi vet hvor vi bor, og alle skjønner at det er dyrere for oss å kjøpe varer som vi trenger til drifta enn for de som bor i mer befolkningstette strøk. Fraktutjevningsordninga i jordbruksavtalen er en av ordningene som bidrar til at kostnadene på gården kan holdes nede. Blir den borte, er det bonden i distriktet som betaler prisen, slo hun fast.

Berntsen sa også til Tana politikerne at landbrukspolitikk på mange måter er et verdivalg. – Skal ha vi ha matproduksjon i Norge, og hvor skal den foregå. Hvis vi skal ha ei aktiv landbruksnæring i Tana, må det være en god økonomi på gårdene. Et verdivalg er et politisk valg. Tilsynelatende små politiske grep kan gi store negative utslag i en landbrukskommune som Tana, sa Berntsen. Hun frykter at resultatet kan bli nedlagte gårdsbruk.

Det er et politisk mål av vi skal ha et landbruk over hele landet. – Hvis vi skal få det til må økonomien være så robust at landbruket kan utvikle seg for framtida, sa Berntsen. - Bonden må kunne investere i nyere teknologi og fornying av bygninger og maskiner. Det kan vi gjøre hvis vi har så god lønnsomhet at våre lån kan forsvares, eller ved at investeringer gjøres gunstigere gjennom fondsordninger eller investeringspakker.

På spørsmål fra salen om samdrifter var løsninga for jordbruket, sa Berntsen at svaret nok ikke var så enkelt. Hun viste til at samdrifter tidligere fikk de driftstilskudd for å styrke økonomien. Dette tilskuddet er borte, og resultatet er at samdrifter har dårligere lønnsomhet, spesielt i de samdriftene hvor det er flere av bøndene som er aktive i drifta. Når flere skal ha lønn, blir det mindre på hver, mente Berntsen. – Det finnes få stordriftsfordeler i landbruket, sa hun til politikerne. Å heve kvotetaket for samdrifter slik at de kan produsere mer melk for å bedre økonomien, tror hun raskt vil utløse at også enkeltmannsbruk vil forlange samme produksjonsbetingelser. Dermed kan vi stå igjen med et fåtall bruk i kommunen, og er det noe vi ønsker? Av den samla melkeproduksjonen i Norge, utgjør vår produksjon i bare 0,3%. Det kan fint produseres andre steder i Norge.

I den forbindelse trakk Berntsen fram at kornbondens økonomi betyr noe for Finnmarksbonden. – Hvis økonomien i kornproduksjonen er for dårlig, vil det være mer attraktivt å legge om til for eksempel melkeproduksjon i de mer sentrale landbruksområdene i Norge. De kan produsere melk billigere, og mer kostnadseffektivt for meieriene. Det er ikke vanskelig å se at det bonden i nord kan bli nødt til å betale prisen for det gjennom å legge ned bruket.

Berntsen trakk også fram hvor viktig det er å opprettholde dagens landbruksproduksjon for å beholde dagens to meierier og slakteriet i fylket. - Mister vi flere bruk i Finnmark må vi kompensere med økt produksjon pr ku. Økt gjennomsnittsytelse på kua krever kraftfôr med høyt proteininnhold. Det betyr i dag mer importerte råvarer i norsk kraftfôr, som igjen gir mindre behov for norsk korn, sa Berntsen.

Effektiviseringa i landbruket har vært formidabelt de siste 20 år. – Vi er dobbelt så produktive. Men en videre effektivisering vil ha sin pris. De fleste av bøndene må modernisere fjøset. Mange har ikke hatt store utbedringer siden 1980-tallet, og med et større fjøs og flere kyr trenger vi mer areal for fôrproduksjon. Mye av dyrka og dyrkbar mark ligger langt fra gårdene, og det er tid og kostnadskrevende både å drifte og nydyrke slike arealer. Kubøndene kan ikke basere seg på å kjøpe inn fôr fordi kvaliteten på det kjøpte fôret ikke er god nok til ei melkeku. Dermed blir svaret mer kraftfôr, og høyere kostnader i drifta, fortalte Berntsen. Hun mener at for Finnmarksbonden ligger ikke svaret i nødvendigvis i mer rasjonalisering og større drift, vi trenger heller å styrke det vi har i dag, slik at lokale ressurser kan utnyttes best mulig.

 

Kontakt Laila H. Berntsen på tlf. 41459425, for ytterligere kommentarer.