Dette sikrer samtidig råvarene til Norges største fastlandsindustri, nemlig næringsmiddelindustrien. Det gir også en trygghet med at vi skal være selvforsynte med mat, også i dårlige tider og over hele landet. Til gjengjeld så skal staten sikre at bonden får en god og forutsigbar inntekt.

Bonden er lønnstaperen i samfunnet og har vært det over mange år. Stortinget har sagt at inntektsgapet mellom landbruket og øvrige skal tettes. Dessverre så viser tall fra driftsgranskningen at det går motsatt vei. I år så kan bonden faktisk forvente en reduksjon i sin kjøpekraft på 23 500 kr per årsverk.

Stortinget er klar på at vi skal ha et landbruk over hele landet. Dette for å produsere mest mulig mat på våre egne ressurser samt sikre selvforsyningsgraden. I tillegg så er landbruk fryktelig god distriktspolitikk! Derfor har man i Norge en såkalt kanaliseringspolitikk innen landbruket. Det vil si at vi skal produsere grønnsaker og korn i de områdene som er best egnet til dette, og i de mer marginale jordbruksområdene skal vi holde dyr som spiser gress.

De senere år har vi opplevd en sentralisering av Norsk matproduksjon til flatbygdene på Jæren, Østlandet og Trøndelag. Dette gjør at den totale selvforsyningsgraden reduseres da areal som før ble dyrket korn på blir nå brukt til å produsere gress på. Denne utviklingen må stoppes og reverseres.

Finnmark Bondelag ber regjeringen om et godt kommende jordbruksoppgjør. Vi ber om at inntektsgapet mellom landbruket og øvrige lønnsmottakere reduseres. Vi ber samtidig om at midler som styrker kanaliseringspolitikken prioriteres i årets oppgjør.

 

Lise Skreddernes

Fylkesleder

Finnmark Bondelag