Det er i vinterhalvåret man finner og registrerer DNA etter jerv. For vinteren 2016/2017 så ble det funnet DNA etter minimum 72 jerv i fylket. Av disse ble 16 skutt. Det gir en minimumsbestand etter jakt på 56 individer.

I dag definer Staten det slik at hvis du finner DNA etter jerv så eksisterer den. Hvis du ikke finner DNA, så eksisterer den ikke. Finnmark Bondelag har gjennomført en beregning på gjenfangstgrad på DNA på jerv fra første året de ble funnet til de igjen ble igjenfunnet vinteren 2015/2016. Resultatet viser at sjansen for gjenfangst hvert år var 60 %, det vil si at 4 av 10 jerv ikke er med i den årlige tellingen. I tillegg så registrerer vi at tilveksten i bestanden er stor. På de to siste vintrene så utgjør tilveksten av nye individer i jervebestanden mellom 37 og 45 %. Hvis man tar høyde for en like høy tilvekst i bestanden som de to foregående år og i tillegg beregner at 40 % av individene ikke blir registrert hvert år så er det ca 107 jerv i fylket etter lisensjakta. Og da har vi ikke tatt høyde for at det finnes en del ukjente individ som ikke er blitt oppdaget, og tru oss, de finnes der ute.

For sauebønder og reineiere så er jerven ett fryktet rovdyr. Jerven kan gjøre store innhugg i rein- eller saueflokken. I tillegg er den en hamstrer, det vil si at den dreper for fote hvis muligheten byr seg. Når den har drept sitt bytte så deler den det opp i bitter for så å gjemme delene i steinrøys og lignende for vanskeligere tider. Utfordringen for beitenæringen er krav om dokumentasjon for å full erstatning. Dyr som er tatt av jerv finner man svært sjelden noen rester etter. Noe som gjør at man har svært vanskelig for å få erstattet disse dyrene.

Spørsmålet blir til slutt. Skal vi ha beitedyr i utmarka i Finnmark? Stortinget har sagt ja, og har derfor fastsatt bestandstall på våre store rovdyr som er til å leve med for beitenæringa. Men for at landbruket og reindrifta skal kunne leve med disse bestandstallene så kreves det at man får registrert alle rovdyrene. Og blir bestanden for stor så må staten ta sitt ansvar og få bestanden ned på fastsatt nivå.

Finnmark Bondelag krever:

  • At det straks iverksettes ekstraordinære uttak for å få jervebestanden ned på det nivået som kreves for å sikre tre årlige ynglinger i fylket, det vil si 6,3 jerv per yngling = 19 jerv

  • At man evaluerer lisensjakta for å gjøre den mer effektiv. Det billigste og mest humane er at mest mulig jerv felles på vanlig jakt. Skuddpremie på jerv og mulighet til å benytte skuter for å komme seg fram til de beste jervebiotopene for å utøve åtejakt vil være svært gode tiltak.

  • At det settes inn mer ressurser for å finne DNA og avdekke ynglinger/unger fra SNO sin side. Vi ser alt for store variasjoner i hva man finner fra SNO-kontor til SNO-kontor i fylket.

  • At beregningsmodellen på store rovdyr endres. Dette slik at man i framtiden også tar hensyn til manglende gjenfangst på DNA og ukjente individ i sine beregninger når man fastsetter rovdyrbestanden. Datagrunnlaget ligger der, det er bare å bruke det.

Grete Liv Olaussen

Fylkesleder Finnmark Bondelag

Mob 416 46 168

 

Bjørn Tore Søfting

Rovviltansvarlig Finnmark Bondelag

Mob 992 63 422