Finnmark Bondelag avholdte årsmøte i Pasvik

Publisert

For første gang avholdte Finnmark Bondelag årsmøte i Pasvik, nærmere bestemt på NIBIO Svanhovd konferanse senter. Deltakere fra samtlige lokallag deltok, sammen med leder andre inviterte.

Årsmøtet gikk over 2 dager, der dag 1 var satt av til faglige debatter. Mens dag 2 primært var satt av til behandling av ordinære årsmøte saker.

Som vanlig så er leders tale en av de første punktene på årsmøte programmet. Lise Kaldahl Skreddernes, leder i Finnmark Bondelag holdt følgende tale:

Nok et år har gått. Et år med uforutsette utfordringer for landbruket, og for hele befolkningen. Krigen i Ukraina og en ustabil verdenssituasjon påvirker oss alle, også her i nord. For oss i landbruket har dette betydd skyhøge gjødselpriser, store prisøkninger på byggevarer, drivstoff, kraftfôr, maskiner osv. Og vi har etter hvert også her i nord fått merke de høye strømprisene. Og som om ikke det var nok, har også rentene steget betydelig.

Foto: Lise Kaldahl Skreddernes, leder Finnnmark Bondelag

Jordbruksoppgjøret og ekstra forhandlinger har gitt oss kompensasjon for økte kostnader. Dette har slått litt ulikt ut for de forskjellige gårdsbrukene blant annet i forhold til når på året gjødsel ble kjøpt inn. Vi fikk et historisk høgt jordbruksoppgjør! Vi sitter kanskje litt med følelsen av at alt ble slukt av ekstra kostnader. Nå blir det spennende å se når tallene er klare, hvordan dette slo ut. Om vi fikk dekt inn de ekstra utgiftene og om vi greide å bedre lønnsomheten i drifta noe.

Det Nord Norske landbruket er under press. Vi ser at vi har en større nedgang enn man har i resten av landet. Melkeproduksjonen er mer stabil, takket være kvoteregionene. Men vi vet at forholdstallet har gått ned, og det norske folk drikker stadig mindre melk.

Jeg tror at de kommende jordbruksoppgjørene blir avgjørende for om vi skal ha et landbruk i hele landet. Vi trenger et godt oppgjør i år dersom vi skal greie å skape optimisme i næringa.

Diskusjon og mange meninger er sunt. Og vi er inne i prosessen foran jordbruks forhandlinger der lokallaga har sendt inn sine innspill til oss i fylkesstyrene og til Norges Bondelag. Fylkesstyrene jobber nå for fullt for å, med grunnlag i lokallagenes uttalelser, ferdigstille fylkets uttalelse til NB.

Vi får klare tilbakemeldinger om at det må til et krafttak i melkeproduksjonen! Melkeproduksjonen står for nærmere 80 % av verdiskapinga i Finnmarkslandbruket så dette er ingen overraskelse. Finnmarkslandbruket er helt avhengig av en økonomi i melkeproduksjon som er så bra at den bidrar til å skape framtidstro i næringa. For vi har virkelig ingen å miste.

Når det gjelder Storfekjøttproduksjonen har vi stort potensiale. Det samme gjelder for sauenæringa som også er ei veldig viktig næring for landbruket her nord. Opptrappinga som vi fikk i fjorårets jordbruksoppgjør må vi fortsette, også disse næringene er avgjørende for Finnmarkslandbruket.

Samtidig som jeg tenker at dette er avgjørende tider for norsk landbruk, tenker jeg også at vi har store muligheter. Vi er i en bra posisjon politisk. Vi har en økende forståelse blant folk flest, vi må ha forbrukerne på vår side. Verden står i en situasjon der nasjonal sjølforsyning og matberedskap er viktigere enn på veldig lenge.

Blant gjestene hadde vi Agnete Hansen som er rådsmedlem i Tine, Ola Johansen leder i Sør-Varanger Bonde og Småbrukerlag samt med i Nortura sitt Regionråd Nord-Norge. Trond Bjørkås leder i Nordland Bondelag, gjestet også årsmøtet.

Foto: Agnete Hansen, rådsmedlem TINE

Foto: Ola Johansen, leder Sør-Varanger Småbrukerlag

På gjestelista sto også Sandra Borch, Landbruks- og Matminister. Men var dessverre forhindret i å delta på grunn av Regjeringens budsjettkonferanse. Men hun hadde et digitalt hilsen til årsmøtet, den kan ses ved å klikke her:

Hilsen fra Sandra Borch, Landbruks- og Matminister

Leder i Norges Bondelag deltok og hadde flere spennende og gode innlegg om aktuelle landbrukssaker. F.eks:

- Om den den norske landbruksmodellen, som er et forpliktende samarbeid mellom landbruket og myndighetene. Modellen gir stabile vilkår for bonden, og har tilhensikt å sikre hele befolkningen tilgang til matvarer til overkommelige priser.

- I motsetning til mange andre land er det dermed næringa selv som har mye av ansvaret for at landbrukspolitikken blir gjennomført. Staten på sin side har ansvar for politiske vedtak og budsjettmidler som gjør at målene skal kunne nås.

- Og regjeringen tok i fjor virkelig ansvar i en krevende tid. Og sluttforhandlet et historisk jordbruksoppgjør i fjor. Som tok hensyn til de økte prisene, gav de mest sårbare et lite inntektsløft og sikret norsk matproduksjon i en urolig verden.

- Om forventninger da staten i jordbruksoppgjøret lanserte ekstra satsing på Nord Norge. Det er svært gledelig at denne satsingen har igangsatt et 3 årlig områderettet tiltak for landbruket i Nord-Norge.

Foto: Bjørn GImming, leder Norges Bondelag

Finnmark ligger der det ligger geografisk. Spennende klima og spente internasjonale forhold, spesielt i dagens geopolitiske situasjon. Likevel er landbruket svært viktig og bidrar sterkt til bosetning og tilstedeværelse i lokalsamfunnene. Derfor er det både fornuftig og viktig å fremdeles utvikle verdens nordligste landbruk, spesielt med betraktning på den geopolitiske situasjonen.

NIBIO Svanhovd ligger rett ved grensa til Russland. Årsmøtet hadde et lite utflukt til Utnes, som ligger rett ved grenseelva mellom Norge og Russland. Både for å se over til nabolandet, men også for å en liten trimtur. Som kjent har vår alles helse godt av å få litt trim, og Bjørn Gimming minte også årsmøtet viktigheten av å ha god bondehelse.

Foto: Årsmøte deltakere utenfor NIBIO Svanhovd

Foto: Årsmøte deltakere på tur til Utnes

Foto: Bjørn Gimming på grenseelva. Et russisk vakttårn skimtes i bakgrunnen

Foto: "5 råd for god bondehelse"

På dag 2 ble blant annet årsmøte resolusjonen vedtatt. Resolusjonskomitéen besto av Sven Reimer Anderssen leder, Irene Gallavara, Lasse Johnsen og Ruls Halvari. Årsmøtet vedtok 2 resolusjoner:

Landbruket i Finnmark

I dag har vi et sterkt og livskraftig landbruk i Finnmark. Det er 84 melkebruk og 127 sauebruk, en eggprodusent og noen rene produsenter av storfekjøtt. Vi produserer kjøtt og melk av høy kvalitet, der melkeproduksjonen står for 79% av verdiskapningen og saueproduksjonen står for 19%, i tillegg har vi noen andre produksjoner. Vi har solide og sikre arbeidsplasser og vi har optimistiske bønder med pågangsmot. Landbruket i Finnmark utviklere og fornyer seg, og investerer for framtiden.

For at vi i landbruket skal fortsette med dette må vi ha støtte fra samfunnet for å kunne levere landbrukets samfunnsbidrag.

Antallet bønder i Finnmark er lavt, vi må ta vare på alle. Dette både for å ha landbruk i Finnmark og for at vi skal ha infrastruktur og servicetilbud til bønder i Finnmark.

For landbruket i Finnmark vil forutsigbare rammebetingelser, sikker og god inntekt være helt avgjørende.

I tillegg vil vi prioritere:

Bedre velferdsordninger.

Finnmark må kompenseres for distrikts- og avstandsulemper vi har i nord og øst.

Dette gir grunnlag for at generasjonsskifte og rekrutteringen vil være sikret i Finnmark

Eggproduksjon og holdbarhetsdato

Norske egg har en reell holdbarhet langt ut over 28 dager. Årsaken til at EU endrer holdbarhetsreglene er store problemer med Salmonella i flere EU-land. Dette er ikke tilfelle i Norge. Der vi garanterer salmonellafrie egg.

Finnmark bondelag ber norske myndigheter om å utforme en tilpasningstekst ved EUś implementering av holdbarhetsreglene for egg. Kostnadene ved behov for hyppigere transport og innhenting av egg kan ikke bæres av eggbøndene. Dersom norske myndigheter ikke imøtekommer landbrukets forventninger om en tilpasningstekst, må Staten øke bevilgningen over Jordbruksavtalen med 65 millioner kroner årlig.

Foto: Sven Reimer Anderssen, leder resolusjonskomité