I Finnmarksjordbruket produseres mat at høy kvalitet og dyrehelsa er i verdensklasse. Dette er et resultat av langsiktig og grundig arbeid som gjøres hver dag på den enkelte gård. Vi mener at trygg mat og høy kvalitet må verdsettes høyere enn «billigmat-modellen».  Det er ingen selvfølge at vi har et jordbruk fra nord til sør i dette landet, og derfor advarer vi mot å gjøre dramatiske endringer i dagens ordninger som sikrer nettopp dette.

Dyr på beite.  Vi er stolte av å kunne vise fram et kulturlandskap med dyr på beite, med sau i utmark og storfe innenfor gjerdet. Melkeproduksjonen er bærebjelken i Finnmarksjordbruket, men også sau er en betydelig produksjon. I 2016 var det i Finnmark totalt 11449 sau og 7314 storfe (herav 2813 melkekyr). Regjeringen vil stimulere til mer bruk av utmarka ved å flytte beitetilskudd fra innmark og dyrka mark til utmark. En melkeku i produksjon trenger godt beite nær fjøsdøra for å produsere melk. Det er lett å tenke seg at det ikke er realistisk å bruke mer av utmarka til beite for storfe, så forslaget om å omfordele beitetilskudd vil svekke økonomien i melkeproduksjon.

Markedsordningene regulerer jordbrukets produksjon mot etterspørselen i markedet. Disse sikrer like vilkår for bønder uansett hvor i landet vi bor, og det er vi i Finnmark som er mest sårbare hvis disse ordningene svekkes. Dagens ordninger gir forutsigbarhet for bonden, men det gir også forutsigbarhet for næringsmiddelindustrien og forbrukeren som vet at de får de produktene de etterspør. De fungerer etter hensikten og kostnadene dekkes av næringa selv.  Det er derfor uforståelig at regjeringen vil gjøre endringer i markedsordningene for de aller fleste produksjoner, slik som f.eks. å gå bort fra fylkesvise kvoteregioner på melk og å fjerne mottaksplikt på egg. Også regjeringens forslag om å endre markedsordninger for korn vil få negative konsekvenser for distriktene, fordi det vil forrykke dagens arbeidsfordeling i norsk landbruk med kornproduksjon i sentrale strøk og melk- og kjøttproduksjon i distriktene.

Produksjoner som egg og svin er også viktige i distriktene selv om de ikke er direkte grasbaserte. De er med på å optimalisere gårdsdriften der det ikke er tilstrekkelig areal for gras, gir en miljøvennlig ressursutnyttelse av husdyrgjødsla og sikrer stabil tilførsel til matindustrien (slakteri) i fylket. Hvis regjeringen får det som de vil og river vekk grunnlaget for egg- og svinekjøttproduksjon i distriktene, vil det svekke utsiktene for å drive med melke- og kjøttproduksjon i fylket vårt. Bondelaget ønsker en jordbruksmelding som løfter fram mulighetene for utvikling av jordbruket i stedet for å bygge ned.

Avløserordningene. Regjeringen har foreslått at det ikke lenger skal øremerkes midler til avløsning. Vi frykter at fritid vil bli en salderingspost i bondens budsjett ved denne endringen.  Dyra skal ha stell 365 dager i året og da er det en dårlig ide å redusere bondens mulighet til å ta ut ferie og fridager.  Samtidig svekkes beredskapsordningen som sørger for at en avløser er klar til å ta fjøsstellet om bonden blir akutt syk. Også bønder trenger et sikkerhetsnett.

Forenklinger kan noen ganger være til det bedre, men vi ser ikke hensikten med å forenkle for forenklingens del.  Den framlagte jordbruksmeldinga åpner for at det i de kommende år skal gjennomføres forenklinger med mål om å bli mer kostnadseffektive.  Overføringene til jordbruket gir mangedobbelt igjen av verdiskapning i forsyningsledd, primærproduksjon og videreforedling. De gir matsikkerhet, arbeidsplasser og levende bygder.  Vi har ikke råd til å forenkle de bort. Derfor tenner vi bål 31. januar.

Grete-Liv Olaussen, fylkesleder, Finnmark Bondelag