Dag 2 av årsmøtet i Norges Bondelag - Smånytt sett med Finnmarks øyne

Publisert

Landbruks- og matminister holder innlegg til årsmøtet.

Da er det klart for dag 2 av årets årsmøte. Og vi begynner dagen like så godt med innlegg fra Sandra Borch, Landbruks- og matminister. Med mulighet for spørsmål og kommentarer.

Finnmark Bondelag er en av de 5 utvalgte til å stille spørsmål til Landbruks- og matminister. Fylkesleder Lise Kaldahl Skreddernes stiller spørsmålet til ministeren på vegne av Finnmark Bondelag. De andre spørsmålsstillerne er Norske Bondeungdomslag, Trøndelag Bondelag og Innlandet Bondelag.

Spørsmålet fra Finnmark Bondelag:

Spørsmål om kap. 8.4 i sluttprotokollen, Områderettet innsats – bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord.

Ordstyrer, gode årsmøte og statsråd

Takke for et godt og avgjørende jordbruksoppgjør

Vi i Nord har ved flere anledninger påpekt at vi er bekymra over at vi mister produksjonsandeler, og at produsentmiljøene våre tynnes ut og forsvinner.

Vi hadde derfor store forventninger da staten i jordbruksoppgjøret lanserte ekstra satsing på Nord Norge.

Det er svært gledelig at det igangsettes et områderettet tiltak for landbruket i Nord-Norge.

Vi håper selvfølgelig at denne satsinga kan styrke næringa på sikt! Men vi frykter også at det satses sterkt på forskning og utredning samtidig som landbruksmiljøene våre utarmes.

Kan Statsråden si noe konkret om hva man ønsker å oppnå i løpet av de 3 åra som prosjektet varer? Og om hvordan man ser for seg veien videre?

Svar:

Landbruks- og matminister er svært bekymret for landbruket i Nord Norge. Og ser at det er mye produksjonsjord som ikke lenger er i drift. Og at dette noe av bakgrunnen for det områderettede som Staten nå finansierer via landbruksoppgjøret. Minister er opptatt at midlene ikke bare skal gå til utredninger men komme som friske midler til bøndene.

Bilder viser: Lise Kaldahl Skreddernes stiller spørsmålet til ministeren.

Her er link til en artikkel om talen til Sandra Borch, Landbruks- og matminister:

https://www.bondelaget.no/nyhetsarkiv/borch-papekte-muligheten-til-a-lofte-inntekta-uten-ny-beregningsmate-bondelaget-er-utalmodige

Resolusjon til årsmøte i Norges Bondelag 2022 – forslag fra resolusjonskomiteen:

Startskuddet har gått – inntektsløftet skal gjennomføres

Samtidig som Bondetinget var samlet, vedtok Stortinget årets jordbruksoppgjør. Oppgjøret var starten på opptrappingen av inntektene i landbruket, og har gitt et helt avgjørende pusterom for økonomisk pressede bøndene. Det er nødvendig for å sikre matberedskapen gjennom en løpende matproduksjon og bønder med framtidstro.

Inntektsløft er fortsatt den viktigste saken for Bondelaget. Inntekt er grunnlaget både for økt norsk matproduksjon, investeringer og rekruttering til landbruket. Et inntektsmål på nivå og en forpliktende opptrappingsplan for tetting av inntektsgapet i løpet av stortingsperioden må på plass. Jobben med å løfte bondens inntekt skal ikke stoppe opp selv om Grytten-utvalget har utsatt sin leveranse.

Bondetinget mener det må legges til rette for økte inntektsmuligheter og et framtidsretta norsk landbruk gjennom:

Bedre konkurransekraft for norske landbruksvarer og mer fleksibel bruk av tollvern og overgang til prosenttoll.
Økt norskandel i både mat og fôr.
Investeringsmidler for å møte nye krav i drifta, enten det gjelder klima, dyrevelferd eller andre behov.
Å balansere miljøkrav og -hensyn mot matproduksjonen.
Velferdsordninger på lik linje med andre grupper i samfunnet.

Et levende landbruk gir levende bygder. En mangfoldig matproduksjon på små og store gårdsbruk over hele landet er den beste beredskapen Norge kan ha. Utgangspunktet må være en bærekraftig bruk av ressursene på gården; de menneskelige, økonomiske og miljømessige. Bondetinget mener at rammevilkårene for landbruket må legge til rette for dette.

Lokallaga er Norges Bondelags gullbeholdning. Det er aktive lokallag over hele landet som samler bygda og tar vare på produksjonsmiljøene. De synliggjør behovet for å løfte inntektene i landbruket. Alle ledd i organisasjonen er viktige for å sikre støtte og politisk flertall i prosessen mot en opptrappingsplan med nytt inntektsmål.

Siden årsmøtet i fjor har vi fått politisk gjennomslag for en retningsendring i landbruket og en opptrappingsplan, men nå må vi få gjennomført endringene! Med den politiske viljen Stortinget og regjeringa viser, må landbruket selv presentere de gode løsningene og få satt de ut i livet. Det handler om politikk, og ansvaret for landbrukspolitikken ligger i Stortinget.

Innlegg om opptrappingsplan for jordbruket #inntektsløft ble gjort av Bjørn Gimming.

Bjørn Gimming om de politiske styringssignalene for en forpliktende og tidsfestet plan for hvordan tette inntektsgapet

Vi har i år tatt det første steget i en nødvendig snuoperasjon. Men det er fortsatt et inntektsgap å tette, og vi har store forventninger til regjeringa og opptrappingsplanen som skal legges fram i løpet av høsten. Selv om innstillingen til inntektsutvalget er forsinket og først kommer 1. oktober, forutsetter vi at arbeidet med å nå målet om en inntekt for bonden på linje med andre grupper fortsetter med fyll styrke.

Det er vårt mål, som vedtatt på årsmøtet i fjor. Det er avgjørende for hvordan landbruket utvikler seg videre, for å ha med oss videre de som er i næringa og ikke minst for å sikre at unge tar steget inn i næringa. Vi har forventninger til nytt kunnskapsgrunnlag og muligheten til å sammenligne inntektsnivå. Vi har etablert vårt eget prosjekt i Bondelaget for å bidra til regjeringens plan – prosjekt Inntektsløft.

Bjørn Gimming om prosjekt #inntektsløft

Innkomne saker til årsmøtet Agder Bondelag og Rogaland Bondelag - Sonedebatt

Forslag til vedtak: (styrets innstilling til representantskapet og årsmøte):

Like inntektsmuligheter uavhengig av produksjoner, størrelse eller hvor gården ligger er sentrale mål i norsk landbrukspolitikk og viktig for å sikre et landbruk i hele landet. Utjevning gjennom mange ulike ordninger er et sentralt prinsipp i norsk landbruk, og viktig for politikkens legitimitet og støtten til norsk landbruk. Sonegrenser for tilskuddsordningene er et viktig grunnlag i den distriktsvise utjevningen, og av rent distriktspolitiske hensyn.

Å innføre nye prinsipp for soneinndeling vil være en krevende prosess, fordi det kan føre til omfordeling av økonomiske ressurser, samt økte krav til drift, dokumentasjon og sterkere styring. Dette vil kreve grundig utredning, god organisasjonsmessig forankring og politisk vilje.

Nytt næringspolitisk program skal vedtas i 2024. Saken tas inn i arbeidet med nytt program, med oppstart sommeren 2023.

Det bør innhentes et oppdatert kunnskapsgrunnlag om geografisk utjevning i tilskuddsordningene og for tilgangen nasjonalt på digitale kart og data på gårdsnivå. Dette arbeidet må startes opp før arbeidet med næringspolitisk program. Forarbeidet vil gi grunnlag for en vurdering av om det er hensiktsmessig å starte en prosess for å finne en riktigere soneinndeling, gjøre endringer i prinsippene for soneinndelinger og hvor finmasket et eventuelt nytt system bør være. Det må også tas med en vurdering av konsekvensene for de som får lavere tilskudd med en endret ordning.

For de øvrige sakene reist av Rogaland Bondelag knyttet til RMP-bevilgningen og IBU-midlene, vises det til krav i jordbruksforhandlingene 2022, og jordbruksavtalen for 2022-2023.

Jørn Sandberg hadde følgende innlegg til sonekart debatten:

Årsmøte og ordfører

Jeg er usikker på om det er riktig å starte en gjennomgang av sonegrensene nå, for dette blir en stor jobb. Nye grenser må være basert på ny kunnskap.

Vi drifter landbruk i et langstrakt land, og jo lengre nord og øst vi kommer jo dårligere klimatiske dyrkningsforhold møter vi. Hjemme i finnmark er vi enda ikke ferdige med våronna. Selv innad i nord-Norge er det store forskjeller.

Ordningene skal ikke bare kompensere for forskjell i dyrkningsforhold men også avstandsulemper. Det er stor forskjell i tetthet av bønder og dermed også støttefunksjoner som for eksempel landbruksverksted. Om jeg går inn på Finn.no og finner meg en traktor eller et redskap må jeg regne med å betale 30.000 kr i frakt,og om jeg senere skal selge det må jeg sikkert regne med å betale den samme frakten sørover igjen.

Vi fra Finnmark mener at dette spørsmålet må gjennomgås grundig og støtter styrets innstilling.

Representantskapet forslag ble vedtatt med 123 stemmer mot 39 stemmer, en stemte blankt.

Bilde viser Jørn Sandberg på talerstolen om sonekart debatten

Innkommen sak til årsmøtet: Fra Akershus Bondelag: Redusert kontingentsats for ungdom

Representantskapets innstilling:

Unge medlemmer er viktige for framtida til Norges Bondelag, og Bondelaget ønsker å prioritere verving av unge medlemmer. Gode medlemsfordeler er viktig for å verve flere medlemmer i aldersgruppen 18-25 år og Bondelaget vil forhandle fram flere gode fordeler for medlemmer i denne aldersgruppen. Norges Bondelag ønsker ikke å innføre en ytterligere redusert kontingentsats for medlemmer under 25 år, da dette vil svekke verdien av rabattene som årsmøtet tidligere har gitt medlemmer av Norges Bygdeungdomslag og 4H Norge. En faktisk og betydelig redusert sats for medlemmer i Norges Bygdeungdomslag vurderes som viktig for rekruttering til Bygdeungdomslaget og Norges Bondelag ønsker derfor å videreføre dagens ordning.