Avtale som innfridde forventningene
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ble enige med staten om en jordbruksavtale for 2022 og 2023.
Kompensasjon i 2022 for svikt i inntektsutvikling og kostnadsvekst er på 2,4 mrd.kr.
Rammen for avtalen for 2023 er på 7,3 mrd.kr. og gir en inntektsvekst på 64.000 kr. per årsverk hvorav 40.000 kr i tetting av gap. I tillegg kommer for 2022 2 mrd. kr. i økte tilskudd og 1,2 mrd. kr i økte målpriser fra 01.07.22.
Jordbruksavtalen betyr full kostnadsdekning i 2022 og 2023, og betydelig inntektsvekst både i 2022 og 2023. Norsk landbruk opplever en kostnadsvekst uten sidestykke, samtidig som den økonomiske situasjonen i næringa er alvorlig.
- Jeg er glad for at det ble en avtale og et bra oppgjør for landbruket, da det også var store forventninger til Staten, sier Lise Skreddernes som er fylkesleder i Finnmark.
Årets oppgjør var viktig på mange måter, med internasjonale forhold som har gitt en stor kostnadsvekst for landbruket, og det er fremdeles stor usikkerhet rundt hvordan prisene utvikler seg framover. I tillegg har inntektsutviklingen i landbruket vært adskillig lavere, enn i andre inntektsgrupper.
Med dette jordbruksoppgjøret har vi startet å kutte ned på dette inntektsgapet, men det er et godt stykke arbeid før vi får tettet inntektsgapet. Det er svært positivt at regjeringen i Hurdalsplattformen ønsker å gjennomføre dette innen 4 år. Vi opplever at våre politikere forstår at det er viktig å legge til rette for å drive med landbruk i Finnmark.
Det er positivt for Finnmark at alle produksjoner er løftet. Men spesielt sau, ammeku og korn ble løftet opp, dette er de tre produksjonene som har hengt mest etter i inntektsutviklingen. Melkeproduksjon er svært viktig for Finnmark. Avtalen gir også melkeprodusentene økte inntektsmuligheter, og vi er spesielt fornøyd med at vi får en god økning i driftstilskuddet.
Det er også kommet en egen Nord-Norge satsning som skal motvirke bruksnedgang, øke arealbruken og heve kompetansen til landbruksnæringen og verdikjeden for mat, samt å utnytte regionale fortrinn og muligheter innen arktisk landbruk. Totalt er det avsatt 17 mill. kroner til dette.
– Dette jordbruksoppgjøret er viktige steg for å sikre at Finnmarksbonden fortsetter å produsere mat, og sikrer norsk matberedskap, fastslår Lise Skreddernes.
Det er også verdt å merke seg styrkning av investeringsvirkemidler, der satsen for å kunne få tilskudd er hevet fra 35% til 40%, uten tak i Troms og Finnmark. Det samme kan man si om velferdsordningene som fikk en etterlengtet økning.
