Ei samlet svinenæring vedtok i januar 2018 et eget dyrevelferdsprogram for slaktegris. Programmet innbærer systematisk jobbing med dyrevelferd slik at man i størst mulig grad sikrer og dokumenterer god dyrevelferd for all norsk gris.  Fra 1.juli 2019 skal alle typer svinebesetninger i Norge omfattes av dyrevelferdsprogrammet.

9 av 10 er med

Deltagelse i dyrevelferdsprogrammet er frivillig, men de økonomiske konsekvensene av å stå utenfor eller ikke følge kravene i programmet er så store at de fleste deltar. Pr. medio juni 2019 var mer enn 90 prosent av alle aktive svinebesetninger som leverer 50 dyr eller mer til slakt, med i dyrevelferdsprogrammet. 

Dyrevelferdsprogrammet er noe næringa selv har tatt initiativ til. Myndighetene kan stille krav gjennom lover og forskrifter som gjelder for alle. Hvis deltakelse i Dyrevelferdsprogrammet blir forskriftsfestet, blir det obligatorisk.

Hvilke krav stiller dyrevelferdsprogrammet til svineprodusenter:

• Dokumentasjon og oppfølging av skadde eller syke dyr: Bonden må ha systematiske rutiner og dokumentere oppfølging av sjuke og skadde dyr. Bonden må loggføre hvordan syke og skadde dyr følges opp.
• Obligatoriske rådgivningsbesøk: Obligatoriske besøk av veterinær som gir bonden rådgivning om for eksempel stell av dyrene og andre tiltak som kan bedre dyrevelferd og produksjon.  Antall minimumsbesøk variere fra 1 – 3 pr. år, avhengig av størrelsen på besetningen.

Disse kontrollpunktene skal alltid gjennomgås og dokumenteres av bonde og veterinær under rådgivingsbesøkene:

• Oppfølging av sjuke og skadde dyr, inkludert rutiner for bruk av sjukebinge og korrekt avliving.
• Fôr- og vanntilgang.
• Oppstalling og dyretetthet.
• Forekomst av halebiting på dyra i besetningen og registrert på slakteriet (USR).
• Bruk av strø- og rotemateriale.

Tettere oppfølging fra slakteriene og økonomiske sanksjoner for bonden:  

Gjennom Dyrevelferdsprogrammet følger slakteriene bonden tettere med oppsøkende rådgivning der de mener det kan være nødvendig. Bonden får økonomiske sanksjoner ved å ikke delta i programmet eller når kravene til programmet ikke tilfredsstilles.

Eksempel: For en konsesjonsbesetning utgjør tapet mellom 250.000 og 300.000 kr ved smågrissalg og ca. 80. 000 kr på slakteoppgjøret.

• Mer informasjon om dyrevelfredsprogrammet på Animalias nettsider

Utvidede krav fra juni 2019:

• Minimum to veterinærbesøk hos smågrisprodusenter pr år.
• Formell oppfølging av veterinærene som gjennomfører besøkene.
• Obligatorisk kompetansekrav for alle bønder som skal drive med gris. Dette må være gjennomført innen utgangen av 2019.

Bakgrunn:

Dyrevelferdsprogrammet for gris bygger på Helsegris. Helsegrissystemet er et digitalt dokumentasjons- og rådgivingsverktøy for bonde og veterinær. Her skal grisens helse, velferd, hygiene og oppstalling dokumenteres. Helsegrissystemet er opprettet for å forbedre og dokumentere praksis, tiltak og handlinger i alle typer grisebesetninger.

• Mer informasjon om Helsegris