- De siste to og et halvt åra har søstera mi og jeg jobba med å bygge opp bedriften Traktorpikene som lager arbeidsklær for kvinner. 2015 har vært et gjennombruddsår for oss. Traktorpikene har blitt aksjeselskap, vi har utvikla produktet vårt videre med hjelp fra Innovasjon Norge, vi har fått ut den første kolleksjonen med arbeidsklær, og vi opplever stor entusiasme for klærne våre. Det hele begynte med at søstera mi og jeg som begge bor og arbeider på gård var lei av å traske rundt i altfor store og bomsete termodresser om vinteren. Vi savna mer feminine arbeidsklær, og sånn ble ideen om Traktorpikene sådd. Etter å ha skrytt av ideen vår i to år og sjekka om den hadde et marked, var det godt endelig å få ut produktene våre i september i år. Det handler ikke bare om å selge klær. Det handler også om å ta vare på de lange og stolte tradisjonene som kvinner har i landbruket. Vi ønsker å gjøre noe viktig for kvinnene i næringa.

Jeg bor på heimgården min i lag med familien, og har tatt agronomutdanning i voksen alder. Foreldra mine driver med korn, mens jeg driver med dyrestell av hobbydyra mine, styrer Traktorpikene og er småbarnsmor. Vi bruker gården som pedagogisk ressurs og har skoleelever på besøk om høsten og våren. Planen er å ta over gården i løpet av en femårsperiode.

Det mest konkrete målet mitt for 2016 er at Traktorpikene skal utvikle en vinterdress for jenter, ideen som la hele grunnlaget for klesmerket vårt. På sikt håper jeg at Traktorpikene er noe jeg kan drive med på fulltid i tillegg til å ha dyr og liv på gården. Å ha liv i husene og ta vare på tradisjonene er viktig for meg. Det har foreldrene mine vært opptatt av og det har prega oss ungene og den oppveksten vi har fått.