Anne Strøm Prestvik

- Jeg er 9. generasjon som driver slektsgården vår i Nittedal. I tillegg jobber jeg 80 prosent for å ha "råd" til å være bonde. Det er over ti år siden jeg hørte om andelslandbruk for første gang, og siden har jeg tenkt at det er noe jeg har lyst til å drive med. Jeg hadde mitt første år som bonde i 2013. Da leste jeg i lokalavisen om en mann som etterlyste lokalproduserte økologiske grønnsaker. Jeg tok kontakt med han, og han ble den første andelseieren på gården. Interessen for andelslandbruk er enorm og i år har jeg hatt 60 andelseiere og enda flere på venteliste.

Andelslandbruk er en omsetningsform som også har en kjempestor opplysningsverdi. Andelseierne kommer til gården selv og høster sine egne grønnsaker. En del av dem sier at de har lyst til å vise barna sine hvor maten kommer fra, og mange av dem kunne tenkt seg å ha kjøkkenhage hjemme, men har ikke tid eller plass. Man lærer også mye om landbruk på denne måten. Som at vi er avhengig av været. I år hadde vi en helt annen sommer enn året før, og det er faktorer vi ikke rår over. Og så ser jeg behovet for å spre kunnskap om norsk landbruk. Jeg har fått spørsmål om vi kan dyrke aprikoser og ananas her på gården.

Jeg kommer til å fortsette med dette så lenge det er etterspørsel, og jeg kunne ikke gjort det uten hjelp fra faren min, som er kårkall. Jeg tror det er en økende bevissthet om mat i den norske befolkninga. Filosofien bak andelslandbruk handler om at konsumentene skal støtte bonden. Noen av mine andelseiere er opptatt av å støtte meg som bonde direkte, ikke dagligvarehandelen. Gården min er bare 80 mål og andelslandbruk er en måte å kunne leve av en så liten gård på. Nittedal er ikke et grønnsakssted, her kommer våren to måneder for seint. Men det er ikke en ulempe når folk vil ha varer som er produsert i nærheten.