- Jeg er vokst opp på denne gården, som far min og onkelen min dreiv. I 2009 flytta jeg heim i lag med mannen min, og i 2010 gikk jeg inn i drifta på fulltid. I 2011 kjøpte vi ut onkelen min, og siden da har vi bygd ut fjøset, bygd hus, fått tre unger, bygd opp ei god besetning og fylt ei melkekvote på 450 tonn. 2015 var året da vi virkelig landa. Så brant fjøsen 17. oktober og alt ble snudd på hodet.

Det er forferdelig når gårdsbruk brenner, og tapet er så stort på mange plan. En ting er bygningene og arbeidet som er lagt ned i generasjoner, men det virkelige tapet er besetninga. Vi mista 100 dyr. Det har vært 30 år med avlsfokus for å få gode produksjonsdyr. Jeg har jobba steinhardt med å øke besetninga de siste fem åra. For meg var det en kjempestor del av identiteten min som brant ned, men det var krystallklart for meg at vi skulle fortsette. Heldigvis berga vi ut 48 dyr . 35 av disse er kviger og kyr som jeg har med meg videre. Det gjør hverdagen lettere. Det er godt å ha et fjøs å gå til når du er vant til å arbeide fra morgen til kveld. Jeg er i gang med å bygge opp besetninga og i gang med å planlegge nytt fjøs. I år skulle jeg hatt 70 kalvinger. Jeg gleder meg så vanvittig til de tre kalvingene i januar. Som om det var første gangen.

Jeg er om mulig enda stoltere av å være bonde nå enn før det brant. Det handler om å være en del av noe som er så fokusert på fellesskapet. Jeg tror ikke det er slik i alle næringer, et sånt voldsomt fokus på å trø til for hverandre. Den natta det brant var det sikkert 100 stykker her som ville hjelpe og jeg har fått massiv støtte fra bønder i hele landet. De nærmeste naboene tømte fjøsen for å gi plass til de dyrene vi berga. Hele lokalsamfunnet, familien og samvirka har stilt opp. Det var et voldsomt støtteapparat som bare dukka opp, og det er stort å oppleve. Melkeproduksjon er utrolig vanskelig og komplekst og innovativt, og det er fantastisk artig å være bonde. Vi har lagt ned vanvittig mye arbeid for å bygge oss opp før det brant. Men det føles ikke bortkasta. Vi tar det med oss videre. Til neste år feirer vi jul i nytt fjøs. Om tre år skal jeg være tilbake der jeg var før det brant.