Det var Nettverk for urbant og bynært landbruk i Sør-Trøndelag som arrangerte konferansen.  I nettverket deltar foreløpig representanter fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Trondheim kommune, Bygdeforskning, NIBIO, NTNU, Voll gård, Skjetlein Grønt Kompetansesenter, Sør-Trøndelag Bondelag, Byneset bondelag og en representant for de urbane dyrkerne.  Temaet urbant og bynært landbruk er "hot" for tida, og flere ønsker seg nå inn i nettverket, noe som lover godt for framtida.

"Mat i byen" var altså tittel på konferansen, og før lunsj fikk vi høre erfaringer både fra inn og utland.  Joy Carey ga oss et innblikk i hvordan man i Bristol over flere år har arbeidet med å planlegge et bærekraftig "matsystem".  De har blant annet kartlagt hvor mat selges, hva som finnes av lokalprodusert mat, lagt til rette for urban dyrking og mye mer.  Bakgrunnen for denne satsingen var bl.a. at i Bristol, som er en britisk by med over 400 000 innbyggere, var det over 27 000 overvektige ungdommer.  Gjennom å sette fokus på mat "from field to fork", og hva som er bra for folket, stedet og planeten, har Bristol blitt et godt eksempel for andre.  Les mer om dette på bristolfoodpolicycouncil.org

F.v. Mads Boserup Lauritsen, Laurie Smith Vestøl, Sebastian Eiter og Joy CareySebastian Eiter fra NIBIO orinterte om jobben som er gjort i forskernettverket COST Action "Urban Agriculture Europe".  Der er det blant annet holdt fram at urbant landbruk kan bidra til å løse utfordringer rundt urbanisering, matsikkerhet og bærekraftig utvikling.  Nettverket har latt sin definisjon av urbant landbruk også omfatte det bynære landbruket, samtidig som de skiller mellom profesjonell/kommersiell virksomhet og hobbyvirksomhet.

Skien i Telemark er kanskje den byen i Norge som sammen med Oslo og Trondheim har kommet lengst med tiltak innen urban dyrking.  Laurie Smith Vestøl ga oss et innblikk i hva som er gjort av "grønne" tiltak for å få Skien til å bli et mer levende bysentrum med takhager og bakgårdshager.

Fra Mads Boserup Lauritsen fikk vi høre hvordan hans takhage i egen bakgård møtte så stor interesse at han nå jobber fulltid med etablering av fortaushager, bakgårdshager, takhager m.m.  Mads har brukt fotoblogg og sosiale medier bevisst for å skape blest om temaet, og om egen kunnskap.   Hans erfaring er at verdiene ikke ligger i grønnsakene som dyrkes, men i alt du kan skape rundt dem som f.eks. relasjoner, historie og kompetanse.  Mads driver sin virksomhet gjennom firmaet TagTomat.

Etter innleggene var det debatt om "Urbant landbruk - mote, trend eller revolusjon?".  Flere av debattantene var enige i at man bør begynne i det små.  Sats på mange små initiativ og gjør ting synlig for andre.  Urban dyrking bidrar til å gjøre matproduksjon synlig, man dyrker litt selv og kan så bli interessert i å kjøpe mer fra lokale produsenter.