Ved møtestart kl 19.30 var det heller glissent i lokalet, men lokallagsleder i Byneset Bondelag, Sissel Langørgen, kjenner folkeferdet. «Nå forsyner dere dere med kaffe, så starter vi om fem minutter», og i løpet av den tida strømmet det folk inn i lokalet og antallet steg til rundt 50!

Det skjer noe i samfunnet vårt nå! Det er stor interesse både politisk og i næringa for urbant landbruk. Folk er opptatt av hvor maten er produsert – hvor den kommer fra, sa Lars Morten Rosmo som sitter i nettverket til urbant landbruk for Sør-Trøndelag Bondelag. Som fylkesleder i Sør-Trøndelag Bondelag oppfordret han gårdbrukerne til å utnytte muligheten de har nå til utvikle det bynære landbruket og gården mot markedet i byen. Dere kan skape arbeidsplasser, hvis dere vil – for den som tør satse!

Forsamlinga var lydhør. Her var både gammel, midt i mellom og veldig ung. Og ungdommene var ivrige og hadde mange spørsmål til de tre som holdt foredrag.

Medalshus Andelslandbruk

Først ute var Astrid Sæther. Hun og mannen Halfdan driver Melhusgården Øvre. De har mange bein å stå på på gården i tillegg til at hun er lærer på deltid og han er brannmann. Målet er å leve av gården, og det målet er innen rekkevidde nå. På sine 566 dekar dyrkajord i matkornbeltet driver de med økologisk korn, gras, poteter og grønnsaker. De er godkjent Inn på tunet-gård, har gårdsbutikk med linolje og antikk-salg, stallplasser og Rørosku som fôres på gras. Men det mest spennende de driver med er andelslandbruk. De går nå inn i sin fjerde dyrkingssesong.

Da de startet var de det fjerde andelslandbruket i landet. Nå er tallet nærmere 70 på landsbasis! Medalshus har prøvd flere modeller. Denne sesongen har de ikke gartner ansatt med tar selv over den delen. 5 mål er satt av til andelslandbruket og denne sesongen skal det dyrkes 43 grønnsaksorter og urter i tillegg. Det er styret i andelslandbruket som bestemmer hva som skal dyrkes.  Fire arrangement gjennom sesongen tilbys. Det er oppstartsdugnaden der småplanter settes ut, to store lukedugnader og slutthøsting med høsttakkefest. Utenom dette kan medlemmene til faste tider i ukedagene stikke innom og stelle grønnsakene, grille og høste. Når grønnsaker er høsteklare, sendes det ut høstemeldinger.

Ved å ta ansvaret for dyrkinga selv er det større muligheter for å kunne gå inn å høste grønnsaker før de går i blomst og få de på lager, fortalte Astrid. Det blir store grønnsaker som gir mye mat, og vi har ikke lov til å selge det som blir til overs. Mange er innom andelslandbruket i løpet av sesongen, men i juli er det helt stille. Da må vi ta et ekstra tak, fortalte Astrid. På grunn av de andre aktivitetene har gården mange fasiliteter som andelslandbruket gjennom avtalen får bruke. Men det er viktig å være tydelig fra starten hva som er lov og ikke lov. Medlemstallet på Medalshus har økt jevnt de fire årene. 75 det første året økte til 120 det neste. I 2015 var det 150 og med mange på venteliste har de bestemt av det i år er plass til 170.

Mathall Trondheim

Anne Morkemo var neste mann ut. Hun fortalte om Mathallen og hvordan denne har utviklet seg dette første driftsåret. Formålet med Mathall Trondheim er å selge og distribuere lokalprodusert og norsk mat og drikke med høy kvalitet til hele markedet. De har en misjon om å spre kunnskap om lokalprodusert mat og råvarer. I Mathallen finner en butikk der lokal mat kjøpes inn og selges videre.

Gulating ølutsalg har tilhold ved Mathallen. I dag er det ti lokale mikrobryggeri i Trøndelag, så her er det en mulighet for kornprodusentene til å komme etter med å produsere korn som kan brukes til ølproduksjonen. Mathallen driver restaurant, tilbyr å organisere arrangement, catering, knytter seg til reiselivet og driver med formidling av matkunnskap. Mathallen har gått fra 40 produsenter til 100 på under et år! Anne var klar på at produsentene må utvikle seg til å bli leverandører. En må selge seg inn var hennes klare beskjed.

Anne Morkemo hadde med smaksprøver av ost, spekemat og søtsaker som ble servert. Fylkesmannens landbruksavdeling sponset serveringa:-)

Jackobsen på Berg som Årets Unge Bonde, Mats Hegg Jacobsen, kaller seg som bonde dro siste del av showet. Denne unge bonden gjorde en helomvending fra en jobb med mye ansvar og mye borte fra familien til å ta over heimgården Berg som ligger 10 minutter fra Tromsø by. Gården hadde ligget brakk en generasjon og det ga muligheter til å starte helt på nytt. Mats tok utgangspunkt i de bygningene og den jorda som fantes. Geitekje ble første investering og det utviklet seg til en adopsjonsordning der byfolk får være med en sesong fra navnsetting, oppfôring, kos og slakt. Fem besøk, kjekjøttet og pelsen fra «sitt» kje (hver familie sitt kje) er produktet Mats selger.

I tillegg har Mats økologisk utegris med smågris fra tre avlspurker. Alt kjøtt selges på nett. Han oppfordrer kunden til å ta hele slakt for at kunden skal få mer nærhet til hva som skjer med maten, men leverer også oppskjært. Han har økologiske med kapasitet til 70 verpehøns i fjøset og 20 i det mobile hønsehuset. «Og en rugemaskin innstilt på hane»….  Han har også 25 vinterfôra villsau for å utnytte gårdens ressurser. Også lammekjøttet selges direkte fra gården. For å lykkes med direktesalg må en tørre å ta seg betalt! Dette er næring og da skal en tjene penger. Med en hobby så bruker du penger. Som urban bonde så må du jobbe mot markedet og ta deg betalt. Hos Jacobsen på Berg koster et egg 5 kroner og snittprisen pr kg svinekjøtt er 139 kr. Folk vil vite hvor maten kommer fra og Jacobsen på Berg blir stadig mer populær. Markedsføringa foregår på nett via sosiale medier og hjemmesiden.