Trenger betydelig inntektsløft

Kravet i jordbruksforhandlingene ble overlevert staten i dag. Vi krever et betydelig inntektsløft, støtte til investeringer og bedre velferdsordninger.

– Også mange bønder i Buskerud har en tøff økonomisk situasjon. Derfor har bøndenes organisasjoner i dag levert et krav som skal monne, som vil gi bøndene et reelt inntektsløft og framtidstro, det er helt nødvendig sier Haug Laa.

-I Buskerud har vi alle typer produksjoner og er et lite Norge i miniatyr. Kravet løfter alle, og legger også spesielt vekt på å heve de med lavest inntekt i jordbruket, korn, storfe og sauebøndene, understreker Haug Laa.

Må tette gapet

For at bønder skal ha samme inntektsutvikling som andre grupper, målt i kroner, krever jordbruket et tillegg på 18 700 kroner per årsverk. I tillegg kreves det 30 000 kroner per årsverk for å nærme seg andre grupper slik Stortinget har vedtatt.

Inntektsramma for kravet i jordbruksoppgjøret 2021 er på 2 114 millioner kroner.

Bøndene hadde en flat inntektsutvikling fra 2015-2019. Et positivt år i 2020 veier ikke opp for svak økonomi årene før. Partene skal fastsette rammer for matproduksjon for 2021-22 og framover.

Økt norskandel og økt sjølforsyning

Landbrukspolitikken og hvordan landbruket  er utforma har betydning for hvordan det ser ut  i Buskerud og landet vårt, for verdiskaping, og evnen vår til å forsyne det norske markedet med mat. Det er et mål at en større andel av maten vi spiser, og mer av fôret til dyra, er produsert i Norge.

Det siste året har vi sett verdien av å ha norsk matproduksjon. 

– Gjennom koronaåret ble hele den norske matproduksjonen satt på prøve, og den prøva vil jeg påsto at vi besto med glans. Vi leverte på samfunnsoppdraget vårt, å produsere trygg og god mat til det norske folk. Å vite at vi har en matvareberedskap når vi virkelig trenger den er en trygghet vi tror mange ser verdien av i dag, sier Haug Laa

Nødvendig investeringspakke

Det er behov for store investeringer på mange gårder, også i Buskerud, for å modernisere driftsapparatet og møte krav om bedre velferd for både bonde og dyr. Jordbruket ber om en egen investeringspakke for å møte løsdriftskravet for storfe. – I Buskerud har vi fortsatt mange båsfjøs, så vi trenger investeringsmidler for å klare omstillingen. Løsdriftskravet er vedtatt av Stortinget, og da må vedtaket følges opp med midler hvis melkebøndene og storfebøndene skal klare overgangen, fastslår Haug Laa.