I dag var det digital høring på stortingsmeldinga "Daglegvare og konkurranse - kampen om kundane (Meld. St. 27 (2019-2020)"  Spørsmålet om bedre konkurranse i dagligvaremarkedet er på ingen måte nytt. Rapport etter rapport har vist at verdikjeden ikke fungerer godt, og er preget av skjev maktfordeling.

– Bonden er helt avhengig av at verdikjeden fungerer optimalt, for å nå ut til forbruker med mangfoldet vi produserer, sa bondelagsleder Lars Petter Bartnes under dagens høring i Næringskomiteen på Stortinget. – Det er bra at Dagligvaretilsynet endelig blir operativt fra nyttår, men det er ikke nok. Vi trenger kraftfulle tiltak som reduserer matkjedenes dominans i alle ledd av matproduksjonen, slik at alle som bidrar med å lage mat i Norge kan konkurrere på rettferdige vilkår.

Det er nødvendig å redusere dagligvarekjedenes dominans og redusere den vertikale integrasjonen.

– Mat handler om langt mer enn pris. Det handler om mangfoldet i en norsk matproduksjon, matsikkerhet og beredskap. Det handler også om arbeidsplasser og verdiskaping, minnet Bartnes om.

Ønsker økt frihet til å velge distribusjon

Dagligvaremeldinga har mange gode analyser, men har få tiltak, som vi påpekte da Stortingsmeldinga ble lagt fram i juni. Norges Bondelag kommer derfor med flere konstruktive tiltak. Distribusjon av matvarer er ett av områdene som er mest prekære, der Stortinget har bedt eksplisitt om tiltak.

I dag kan ikke leverandørene fritt velge hvem de vil bruke som distributør av egne varer fordi matkjedene eier nær all distribusjon. Kun Tine og Ringnes har fortsatt egen distribusjon. Det betyr at leverandørene blir låst til en avtale med dagligvarekjedene når de vil inn i butikkhyllene.

– Det er kun kjedene som tjener på integrert distribusjon. Et godt tiltak for økt konkurranse og åpenhet er å sikre at leverandøren kan velge distributør fritt og til rimelige ikke-diskriminerende vilkår, sier Bartnes.

Egne merkevarer gir færre valgmuligheter

Mens vi har diskutert i ti år, har fire dagligvarekjeder blitt til tre, og det har oppstått enda sterkere maktstrukturer hvor de samme aktørene nå styrer flere ledd i verdikjeden bakover mot bonden. Dette uten at det er tatt politiske grep som kan bidra til å stanse utviklingen.

– Uten konkrete tiltak nå, vil det bli innkjøpsavdelingene i de tre store kjedene som avgjør hva som skal være utvalget til forbruker i deres kjede, og hvor i landet og hvordan dette blir produsert. Det betyr mindre vekt på ressursgrunnlaget, bonden som selvstendig ledd i verdikjeden skvises ut og handlingsrommet for Stortingets landbrukspolitikk kan bli borte, advarer Bartnes.

I dag er dagligvarekjedenes egne merkevarer (EMV) størst innen kjøtt, egg og grønt. På for eksempel kjøttdeig eier kjedene med sine egne merkevarer nå over 80 prosent av markedet. For bonden påvirker dette mulighetene for å få fram sine produkter helt til forbruker. Stor grad av EMV gir færre valgmuligheter for forbrukerne, og vanskelig å bruke forbrukermakt, når kjedene har tatt valget for deg.

– Et tiltak for å få større transparens, er at innkjøps- og salgsprisene for EMV må kartlegges og sammenlignes med tilsvarende for industriens merkevarer. Er det store forskjeller i marginene, må handelen gi en begrunnelse for det, sier Bartnes.