- Kornet er viktig, og står for 46% av den totale energitilførselen i den gjennomsnittlige kosten i verden, sa Stuve i sin innledning. Vi må også være klar over at handelen utgjør en begrenset del av forbruket.

I 2007 var kornlageret på verdensbasis nede i 63 dagers forbruk, det hadde ikke vært så lavt siden 74. – Når vi nærmer oss 60 dagers forbruk blir situasjonen på verdensmarkedet urolig. På 80-tallet var vi oppe i 130 dagers forbruk. Dette har vi tæret på og Lageret er nå nede i 77 dager. Tørkesommer på en av de tre hovedkontinentene – ny krise.  Har ikke lenger den bufferen som vi hadde før 2007, har ikke lenger brakklagt land. Lagrene forventes heller ikke å øke framover i følge International Grain Council.

Vi må ta inn over oss at jordbruksarealet / person er på verdensbasis halvert på 50 år og vi har fått økende avhengighet av kunstig vanning. Det har vært en ekstrem produktivitetsvekst de siste 50 årene. Kan vi vente oss en like sterk produktivitetsvekst framover spurte Stuve. – Jeg er skeptisk til om det er mulig, sa Stuve til forsamlingen.

- Vi må også ha med oss at vann vil bli en begrensende faktor framover og er det som vil begrense veksten i jordbruksproduksjon sterkest.

Stuve tok videre for seg norske forhold. Følgende er viktig å ha i bunn for å forstå norsk jordbruk påpekte Stuve med tyngde:

-Jordbruksarealet i Norge blir brukt til forproduksjon. Verdiskapning og legitimitet i norsk jordbruk er basert på bruk av norske arealer. Vi må være klar over at kornprisen påvirker arealbruken fordi kraftfòr kan erstatte grovfor. Kornprisen bestemmer dermed også verdien på grovforet.

Vi har hatt en dramatisk nedgang i kornarealet de siste årene, avgangen har akselerert og har de siste årene vært oppe i 50.-60.000 da/år.

Vi har et moralsk ansvar for å beholde det arealet vi har i hevd sa Stuve til forsamlingen.

Stuve viste også diagrammet som viser hvordan vi bruker arealet i Norge:

- 6% brukes til matkorn

- 2% brukes til grønnsaker frukt og bær

- 1% brukes til potet

- 23% brukes til forkorn

- 68%  brukes til eng og andre forvekster.

Kornarealet går kraftig tilbake på Østlandet, fortsetter denne utviklingen vil vi 2025 være nede på om lag 800.000 tonn i 2025.

Norge et av landene i verden med lavest sjølforsyningsgrad. Størst mulig egenproduksjon av korn vil være den beste beredskapen Norge kan ha sa Stuve avslutningsvis i sin innledning.