Inntektsnedgang for bonden

Budsjettnemda for jordbruket la i dag fram resultat og prognose for inntektsutviklingen i jordbruket som danner grunnlaget for årets jordbruksoppgjør. Forhandlingsprosessen starter den 29. april med at jordbruket leverer sitt krav til staten. 

-Maten vi produserer på norske ressurser er og skal fortsatt være i verdensklasse. Vi skal fortsatt ha de friskeste dyra i verden og holde matjorda i hevd over hele landet. Skal vi lykkes må bonden gis mulighet til å holde tritt med inntektsutviklinga i resten av samfunnet, understreker fylkesleder Haug Laa.

Mens inntektene i jordbruket fra 2016 til 2018 har hatt en flat utvikling, viser prognosene at norske bønder kan i snitt forvente en inntektsnedgang på 23 500 kr per årsverk i 2019. 

Dette skyldes blant annet at prisene på grønt, melk, kjøtt, korn, egg og potet i snitt forventes å holde seg uendret, samtidig som prisene på viktige innsatsfaktorer som gjødesl og såfrø går opp. Det forventes også en laveere produksjon av melk og kjøtt. For vanlige lønnstakere i Norge forventes inntektene å gå opp med 18 200 kr. per årsverk i 2019.

 -Slik årets prognose foreligger går jordbrukets inntekter betydelig ned, mens gjennomsnittslønna i Norge går opp. Dette må Staten ta på alvor når vi går inn i jordbruksoppgjøret, sier Haug Laa.

 Budsjettnemdas framskrivinger av forventet inntektsutvikling er basert på normaliserte regnskaper, som innebærer at avlingssvikten som følge av tørkesommeren 2018 er jevnet ut. På denne måten kan inntektsutviklingen i størst mulig grad sammenlignes fra år til år. Budsjettnemda skriver imidlertid at årets inntektsberegninger er heftet med større usikkerhet enn vanlig på grunn av tørkesommeren i fjor

 

 

Stor inntektsnedgang for korn- og svinebønde

Budsjettnemdas prognose for såkalte referansebruk viser en forventet inntektsnedgang fra 2018 til 2019 for bønder som produserer korn, svin, sau, geit egg og fjørfe. Korn- og svinebønder er blat som opplever størst nedgang.

-Tallene viser et tydelig behov for å styrke økonomien i å dyrke korn. Et bærekraftig norsk landbruk basert på bruk av norske ressurser og norsk matjord, forutsetter at det dyrkes korn på de få stedene hvor det er mulig i dette landet. I tillegg haster det med å få bedre markedsbalanse for svin, sau og egg, sier Laa og legger til at inntektene til sauebonden fortsatt går ned samtidig som inntektsnivået er svært lavt.

 

Ekstremtørken i 2018 medførte tapte inntekter og økte kostnader på 3,1 mrd. kr.
Tørken påvirket mange bønders inntekt som følge av avlingssvikt og økte kostnader. Det totale inntektstapet og ekstra kostnader for jordbruket er fortsatt heftet med usikkerhet, men Budsjettnemda anslår bruttotapet til å være om lag 3,1 mrd. kroner fordelt over 2018 og 2019. Tapet skyldes blant annet reduserte inntekter som følge av avlingssvikt og økte kostnader knyttet til innkjøp og import av ekstra fôr og vanning.

 - Fjorårets sommer viste hvor galt det kan gå når været ikke spiller på lag og mange kjenner fortsatt på konsekvensene av tørkesommeren. Alt tyder på at vi må tilpasse matproduksjonen vår til mer ekstremvær i årene framover og det vil også bli tema i årets jordbruksforhandlinger, sier Haug Laa.