MMI-målingen viser at det er et stort flertall for å opprettholde både omfanget på norsk jordbruk og støtten over statsbudsjetter i alle aldersgrupper, landsdeler og inntektsgrupper.

Motstanden mot å opprettholde norsk jordbruk på minst dagens nivå er svært liten og varierer mellom 7 % i Oslo og 0 % i Nord-Norge. På resten av Østlandet er det bare 1 % som svarer negativt på dette spørsmålet. Hele 91 % av Østlendingene svarer positivt. Det er rimelig å anta at innbyggerne i Buskerud ligger noenlunde likt med resten av Østlandet.

Ønske om å opprettholde jordbruket på dagens nivå varierer fra 86 % i aldersgruppen 15 – 24 år til 94 % i aldersgruppen 40 – 59 år. Mellom inntektsgruppene er det nesten ikke forskjell. Her varierer det bare mellom 89 % for midlere inntekter til 91 % for høyere inntekter. Støtten til norsk jordbruk øker, og motstanden mot norsk jordbruk avtar med utdanningsnivå. De som bare har 7-årig folkeskole skiller seg klart ut med sin skepsis til jordbruket (22 %) og til overføringene (28 %). Blant de som har videregående eller høyere utdanning er det derimot bare 6 % som deler denne skepsisen.

Den viktigste grunnen til den store støtten synes å være et ønske om å opprettholde produksjon av mat med norsk kvalitet. Hele 46 % av Østlendingene oppgir dette som grunn, 30 % oppgir levende bygder og bosetting som viktigst, og 10 % mener hensynet til kulturlandskapet er viktigst.

Støtten til norsk jordbruk er stor i alle partiers velgergrupper. Noen merkbar motstand mot å opprettholde jordbruket på dagens nivå finner en bare i Høyre ( 7%). Det er også her man finner den største gruppen som er negative til jordbruksoverføringene (16 %), men det er også noen negative i Frp (10 %).

Totalt er undersøkelsen meget positiv for norsk landbruk. Buskerud Bondelag vil følge opp at politikerne opptrer i takt med sine velgere.