Klimakur 2030 og landbrukets klimaplan
I Klimakur 2030 beskrives flere klimaløsninger for landbruket, hvorav Bondelaget støtter flertallet av disse. Det tiltaket som imidlertid har fått mest oppmerksomhet, er en beskrivelse av redusert kjøttforbruk som innebærer drastisk reduksjon i norsk husdyrhold og verdiskaping i landbruket. Rapporten beskriver en reduksjon i norsk matproduksjon som vil resultere i blant annet 70 prosent færre ammekyr, 40 prosent færre griser og 40 prosent færre sau og lam i Norge i 2030. Det vil få store konsekvenser for sysselsettingen i landbruket med en nedgang på over 6 300 årsverk. Tapt verdiskapning og sysselsetting innenfor industrileddet, som meieri- og slakterivirksomhet, samt negative ringvirkninger i service- og tjenestevirksomhet, kommer på toppen av dette.

Landbrukets klimaplan er næringas svar på de forpliktelsene man inngikk i avtalen med regjeringa juni 2019. I klimaplanen beskrives 8 tiltak som til sammen skal redusere næringas klimaavtrykk med 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter innen 2030. Tiltakene er:
1. Utrulling av klimakalkulator og økt satsing på klimarådgiving
2. Mer klimavennlig og bærekraftig fôring, avl og friskere dyr
3. Fossilfri maskimpark
4. Fossilfri oppvarming
5. Bedre bruk av gjødsla og god agronomi
6. Bruk av husdyrgjødsel som råstoff i industrielle biogassanlegg
7. Jorda som karbonlager
8. Ny klimateknologi revolusjonerer landbruket

Overrekkelsen, som var på vegne av de tre fylkeslagene i Viken; Akershus Bondelag, Buskerud Bondelag, skjedde på Solberg gård i Skiptvet. Bonde på gården, og lokallagsleder i Skiptvet Bondelag, Per Kristian Solberg, driver med kornproduksjon, og har gjort klimasmarte grep ved å legge om til fossilfri oppvarming av korntørke, bolighus og verksted. Det ble satt inn ny tørke i 2018 med lagerkapasitet på 1 000 m3 og flisfyringsanlegg på 350 kWh.

- Jeg ønsket å se på mulighetene for å se på flisfyringsanlegg da jeg bygget tørke, og har nå bygget et anlegg for framtida. Nå vurderer jeg på om jeg skal sette opp et solcelleanlegg på taket, slik at gården kan bli sjølforsynt med energi, sa Solberg da han ønsket velkommen til gårds.

 

Klimakutt uten kjøttkutt

Landbrukets klimaplan er en oppfølging av klimaavtalen mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og regjeringa. Planen har som mål å favne om alle landets bønder, uansett produksjon. Den er laget for et fremtidsretta landbruk som skal fortsette å utnytte de naturgitte ressursene Norge har. 

- Koronapandemien viser hvor sårbaret samfunnet er, og mer enn noen gang viser den hvor viktig matproduksjon og matsikkerhet er. Med denne planen viser næringa at det er mulig å oppnå jordbrukets klimaforpliktelse uten å redusere bruken av norsk matjord, svekke bosetting i distriktene eller å redusere antall kuer og sau på beite. Utgangspunktet er gården og de tiltakene bonden gjennomfører. Dette er en helt annen retning for å få ned klimagassutslippene enn det Klimakur 2030-rapporten presenterer. Det største tiltaket i Klimakur skisserer sterke kutt i forbrukernes konsum av rødt kjøtt, noe som vil gå hardt utover et landbruk i hele landet og redusere matproduksjonen. Vi vil ikke bygge ned, men opp norsk matproduksjon, sa Svend Arild Uvaag, og overrakte klimaplanen til Tvinnereim og Nord.

 

Viken fylke vil være et foregangsfylke på karbonfangst

Fylkesråd for klima og miljø, Anne Beate Tvinnereim, takket så mye for planen, og sa at hun hadde gledet seg til å se hvordan landbruket selv ville angripe utfordsringen med å produsere mer mat med mindre klimaavtrykk, noe hun mente at Klimakur 2030 hoppet bukk over. Hun erkjente at planen har et hårete mål om 5 mill. CO2-ekvivalenter innen 2030, og at det er utfordrende når mange små bedrifter skal ta risiko for å oppnå dette målet.

- Norsk landbruk er offensive i egne kutt av fossile utslipp, og forskning og god agronomi skal hjelpe til med å kutte andre klimautslipp også. Norske bønder er rett og slett veldig godt rusta for å produsere sunn, trygg og bærekraftig mat til norske forbrukere. Politikernes jobb må være å legge til rette for at næringa når egne klimamål, sa Tvinnereim. I tillegg til å kutte utslipp av klimagasser inneholder klimaplanen også tiltak for å binde karbon. -Viken fylkes skal være et foregangsfylke for fangst og lagring av karbon, og opptak og binding av karbon i jord og skog må vies større oppmerksomhet fraover, avsluttet fylkesråden.

Også leder av komiteen for finans, administrasjon og klima, Simen Nord, takket for klimaplanen. Han sa at komiteen er opptatt av hvordan fylket kan bli klimanøytrale, og berømmet næringa for å inngå en avtale med regjeringa. -Landbruket er første næring som forplikter seg til klimakutt gjennom en avtale, og det er svært positivt at landbruket går så høyt på banen. Det gjør næringa viktig framover, sa Nord. - Norsk matproduksjon er basert på et lavt forbruk av antibiotika, og det får vi igjen for på folkehelsesida ved at vi i Norge kan benytte medisiner som ikke fungerer i andre land fordi bakteriene er resistente der. Komiteen vil arbeide for å være en god partner for næringa gjennom blant annet gode støtteordninger og klimarådgiving. Jeg ønsker oss alle lykke til, avsluttet Nord.