Næringas samla krav til årets jordbruksoppgjør ble onsdag overlevert til staten. Dette skjedde kun få timer etter at Stortinget vedtok ei ny jordbruksmelding som setter retninga for en ny landbrukspolitikk. Jordbrukets krav gir et nødvendig løft til mangfoldet av bruk over hele landet.

- Regjeringa har i flere år forsøkt å legge opp til en sentralisering av matproduksjonen. Dette er en umulig øvelse, da jordene hvor maten produseres ligger spredt over hele landet, i små og store, bratte og flate stykker.  Det må lønne seg å bruke alle norske jordbruksarealer til matproduksjon hvis vi skal klare å forsyne mest mulig av befolkningen med mat. Det målet når vi først ved å løfte særlig de små og mellomstore bruka i årets jordbruksoppgjør, sier fylkesleder Egil Christopher Hoen og fortsetter. – Kravet vil gi muligheter for landbruket i hele Buskerud.

Ambisiøst og nødvendig løft

- De viktigste ressursene i norsk landbruk er matjorda og menneskene som driver den, og nå må vi gi dem økonomiske muskler til å satse videre. Vi leverer et krav som er ambisiøst på dette området, sier Hoen videre.

Årets krav har ei økonomisk ramme på 1450 millioner, der 1150 millioner skal finansieres av budsjettmidler for å sikre en rettferdig økonomi også for de små og mellomstore produsentene.

- Skal vi føre landbruket framover, må det være det attraktivt for nye generasjoner bønder å satse på næringa. Mat er viktig for alle nordmenn, uansett alder eller bosted. Produksjonen kan ikke foregå på dugnad, sier Egil Christopher Hoen.

Krav i tråd med ny vedtatt politikk

Grunnlagstallene for årets jordbruksoppgjør viser blant annet at de minste melkebruka har over 100.000 kr lavere inntekt per årsverk enn de største. Inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper er også stort, og må reduseres.

- Stortinget inntektsmål for landbruket er å redusere inntektsgapet til andre grupper. Den jobben må starte i årets jordbruksoppgjør, sier han.

Stortinget vedtok tirsdag kveld den nye jordbruksmeldinga, ei melding som sier klart nei til det meste av regjeringas foreslåtte landbrukspolitikk. Det nye hovedmålet med norsk landbrukspolitikk er å øke norsk matproduksjon med utgangspunkt i norske ressurser.

- Næringa har levert et krav som er helt i tråd med de nye målene for norsk landbruk, og jeg forutsetter at regjeringa følger opp Stortingets vilje i årets jordbruksforhandlinger, avslutter fylkesleder i Buskerud Bondelag, Egil Christopher Hoen

Dette er grepene vi foreslår i jordbrukets krav:

- Redusere inntektsgapet til andre grupper for alle bønder

- Løfte små og mellomstore bruk

- Kompensere for driftsulemper knytta til struktur og geografi med aktiv bruk av budsjettmidler

- Styrke kornøkonomien og satse på kjøttproduksjonen i distriktene for å øke sjølforsyninga

Fakta om den økonomiske ramma:

Ramma for kravet er 1450 millioner kroner. Økte målpriser utgjør 150 millioner kroner og budsjettoverføringer 1150 millioner kroner. Det utgjør ei inntektsøkning på 31.700 kroner per årsverk.