Norge har forpliktet seg gjennom internasjonale avtaler til å gjennomføre tiltak og verne leveområder for truede arter. I Norge har vi vernet ganske mye, men vi mangler noen naturtyper. Mange truede arter lever i overgangssonen mellom vann og land, særlig i områder med mye stillestående vann og rike jordbrukslandskap finnes det mange arter. Miljøvernmyndighetene har derfor gitt et oppdrag til underliggende etater om å sjekke ut hvilke områder det kan være aktuelt å verne. Skog skal vernes gjennom ordningen for frivillig vern, mens andre områder kan det være aktuelt å verne som myndighetsvern.

Statsforvalteren i Oslo og Viken har nå satt i gang et arbeid med å vurdere mulige områder langs Numedalslågens. Det er en lang prosess før man kommer til det konkrete, men grunneiere og bønder som driver næring i område er, naturlig nok, opptatt av hva konsekvensene kan bli.

Det var oppstartsmøter i fjor høst der man presenterte mulige områder som skulle undersøkes nærmere. Bondelaget har vært i kontakt med Statsforvalteren hele veien og bistått enkelte grunneiere som opplever at kart og terreng ikke stemmer. Statsforvalteren har nå foretatt en første utsiling der mange områder er tatt ut. De har nå to møter for å presentere hvilke områder de går videre med og opplegget for den videre prosess. Buskerud Bondelag hadde valgt å ha det ene av disse møtene som medlemsmøte der vi ville høre hva medlemmene var opptatt av og tilby vår hjelp.

Møtet ble holdt på Efteløt menighetshus mandag 10.juni. Det var totalt 33 personer til stede. Foruten tre fra Statsforvalteren, tre fra Kongsberg kommune, to fra Viken Skog og tre fra Bondelaget, var det 22 grunneiere og bønder til stede. Fra Buskerud Bondelag stilte styremedlem Thomas Kjørstad og seniorrådgiver Ole Andreas Lilloe-Olsen. Fra Bondelagets juridiske avdeling stilte advokat Olav Røssaak.

Statsforvalteren har lagt opp til en ryddig prosess og de forpliktet seg til å varsle grunneierne før neste trinn, som er befaringer og kartlegginger, og skrive til grunneierne at de kan ha med seg representant fra faglagene under befaring hvis de ønsker.

Olav fikk også presisert at det som mange oppfatter som eiendomsgrenser mot vann i kartene ikke har status som grenser, men er hjelpelinjer i områder der terrenget for eksempel varierer med vannstand. Noen av de foreslåtte verneområdene vil være gode dyrkningsområder. Bondelaget vil særlig følge opp disse i den videre prosessen.