Norske fruktprodusenter jobber målbevisst med bruk av ny teknologi, biologisk bekjemping av skadedyr og integrert plantevern. Likevel hender det at de har behov for plantevernmidler, og da må det også være tilgang på det. Det var bakgrunnen for at aktørene i næringen samlet seg til et felles møte med statsråden.

– Vi som fruktprodusenter løper en stor økonomisk risiko når tilgangen er så usikker som i dag. Det er en helt uholdbar situasjon, sier epleprodusent Grethe Bergflødt Sylling som driver Landfald gård i Lier.

– Vi forventer at det gjøres tiltak som skaper mer forutsigbarhet for fruktbøndene. Vi har som mål å produsere mer norsk frukt og grønt for å øke selvforsyningen, men da må også være praktisk gjennomførbart for de som gjør jobben, sier Bjørn Gimming, leder av Norges Bondelag.

Næringa har som mål å bruke minst mulig plantevernmidler

Bjørn Gimming

– Samtidig er både kjemiske og biologiske plantevernmidler et svært viktig verktøy når skadegjørerne går til angrep, og det kan være avgjørende for å berge avlinga og tilstrekkelig kvalitet, fortsetter Gimming.

Norges Bondelag, Gartnerhallen, Norsk Landbruksrådgivning og Gartnerforbundet presenterte følgende løsninger for statsråden for å gi mer forutsigbarhet til fruktprodusentene.

Praktisering, endring og tilpassing av regelverket: Felles EU regelverk på plantevernområdet bør praktiseres og tolkes mest mulig likt innad i den Nordre sonen, så ikke Norge blir oppfattet som mer konservative og får mindre tilgang på aktuelle plantevernmidler. For småkulturene i Norge er det ikke økonomiske drivere hos planteverntilvirkerne til å markedsføre sine produkter. Regelverket må tilpasses ny teknologi for å utnytte de fordelene dette medfører.

Miljørisikovurdering på plantevernmidler: Etter oppdrag fra LMD har Mattilsynet etter tre år oversendt forslag til hvor mange FOCUS scenarier som bør kreves i Norge. Per nå krever Mattilsynet dokumentasjon på 9 scenarier, forslaget er å redusere dette til 6 senarioer. Danmark og Sverige krever kun 2 senarioer, Finland 3 og de baltiske landene 4 senarioer. Dette bør harmoniseres så Norge også har 3-4 senarioer.

Ressurstilgang hos Mattilsynet: Frister for behandling ved godkjenning av nye plantevernmidler overholdes ikke. Det er behov for raskere saksbehandling for å få nye preparater ut på markedet. Saksbehandlingen tar for lang til for de fleste typer søknader og arbeidsoppgaver Mattilsynet har. Mangel på ressurser fører også til at det må brukes mye tid på dispensasjoner for midler ligger til ordinær behandling.

Gebyrer og godkjenning av biologiske midler: Gebyrene for godkjenning av mikrobiologiske preparater inkludert feromoner må senkes. Det er et mål å bruke mere biologiske plantevern som kan erstatte noen av de syntetiske plantevernmidlene. Norge har mye høyere gebyrer på dette området enn Danmark og Sverige.