Vi opplever at media er velvillige og positivt innstilte på å ta inn stoff fra både lokalt-, fylkes- og sentralt hold i vår. Det er vært mange innslag på Aksjon Bondevenn og nå setter avisene på kronikker og innlegg med Jordbruksoppgjøret som tema.

Fylkesleder Torunn Hovdes kronikk; Norsk matproduksjon - et verdivalg er tatt inn av både Laagendalsposten, Ringerikes Blad,Bygdeposten, Hallingdølen og Byavisa i Drammen.

Vi gjengir kronikken i sin helhet her:

----------------------------------------------------

Norsk matproduksjon – et verdivalg

23 øre økt melkepris - eller færre norske melkekyr? 24 øre mer for ett kilo korn – eller gjengroing av kulturlandskapet? En stor forskjell for bonden og en stor fordel for landet.

 

Økt norsk matproduksjon i Buskerud

Stortinget gjennom landbruks- og matmeldinga har bestemt at norsk matproduksjon skal økes i takt med befolkningsveksten i åra framover. Dette er fulgt opp i Buskerud gjennom Regionalt Næringsprogram, RNP – hvor overordnet mål er at ”Buskerud skal minimum bidra med sin andel for å nå det nasjonale målet med økning i matproduksjon med 1% pr. år gjennom å sikre og utvikle de matproduserende arealene”

Nordmenn er tydelige, i den årlige undersøkelsen som Ipsos MMI har gjort for Norges Bondelag sier ni av ti at de vil ha landbruk av samme omfang som i dag. Forbrukerne ønsker norsk mat i butikkhyllene.

 

Realiteten er mindre sjølforsyning

For å nå målet, må det norske landbruket øke produksjonen med én prosent årlig. De siste 8 årene har vi blitt drøyt 400.000 (8%) flere nordmenn, mens matproduksjonen i samme periode bare har økt med 1.5 prosent og importen har økt. Norsk matvaresikkerhet er svekket, stikk i strid med de målene som er vedtatt.

 

Lavt inntektsnivå hovedårsaken

Hovedårsaken til denne utviklingen er det lave inntektsnivået for bonden.  Gjennomsnittsinntekten i Norge er på 488 000 kroner. Ingen av de vanlige produksjonsformene i jordbruket er nærheten av nivået for andre grupper i samfunnet, og kornbonden kommer spesielt dårlig ut. Resultatene av driften gir for dårlig grunnlag for investeringer, og manglende inntekter gjør at mange i Buskerud slutter å produsere mat.

 

Høyere produktivitetsvekst tetter ikke inntektsgapet

Selv om både priser og tilskudd har økt siden 2005, er det særlig gjennom en stadig mer effektiv produksjon bonden har opprettholdt inntekta. Med flere dyr på båsen, melkerobot i fjøset og større maskiner på åker og eng, er jordbruket en av de næringer som har høyest produktivitetsvekst. På tross av dette tjener bonden mindre enn andre yrkesgrupper. Norges geografi og topografi setter også grenser for hvor store bøndene kan bli før en får stordriftsulemper.

 

Klar for jobben – men ikke på dugnad

Buskerudbonden er glad i jobben sin, og er beredt til å produsere mer mat, men vi må få betalt for jobben vi gjør slik som alle andre i samfunnet. Kravet i jordbruksforhandlingene er på 1.9 mrd kr. Et nøkternt og balansert krav som kan bidra til å snu trenden. Budsjettstøtten til jordbruket i Norge har sunket til 1,3 % av BNP, i EU er andelen 1,5 %. Tollendringene som kom 1. januar var svært viktige og gjør det mulig å ta ut deler av kostnadsøkningene i noe økte priser. Virkningen for forbrukeren er moderat. Økte utgifter til mat per person i et år som følge av økt pris til bonde er godt under 200 kr pr år.

 

Vi forventer et godt jordbruksoppgjør

Regjeringen bedyrer at oppfølginga av landbruksmeldinga skal komme i jordbruksoppgjørene. Dette er det andre forsøket regjeringen har, de feilet på første forsøk – nå har de rød-grønne mulighet til å skape optimisme og begeistring i forkant av valgkampen. Politikerne kan vise om de faktisk vil oppfylle sine egne ambisjoner om økt matproduksjon. Vi forventer at arbeidet med å nå målene i landbruks- og matmeldinga skyter fart i gjennom jordbruksforhandlingene denne våren.

 

Torunn Hovde, leder Buskerud Bondelag.