For hele  Viken vil det tilsvare over 26 000 fotballbaner. - Nå krever vi at Buskerud-politikerne kommer på banen, sier fylkesleder i Buskerud Bondelag Håkon Haug Laa.

 

Regjeringa skal legge fram en stortingsmelding om norsk klimapolitikk mot 2030. Et av forslagene regjeringa må ta stilling til et forslag fra Miljødirektoratet om en storstilt kostholdsomlegging som kutter utslipp gjennom å kutte i norsk matproduksjon.

En fersk utredning fra AgriAnalyse viser at gjennomføring av forslaget vil føre til en betydelig brakklegging matjorda i Viken på 186 000 dekar, tilsvarende over 26 000 fotballbaner.  Bare i Buskerud vil 89 489 daa brakklegges. Samtidig er det også grunn til å tro at opplevelsesverdien av store gjengrodde arealer vil ha en negativ effekt for turismen, dette vil særlig ramme fjellområdene i Buskerud som har store grovforarealer.

  • Koronapandemien har også vist oss verdien av beredskap i nasjonal matproduksjon. Kun 3 prosent av Norges areal kan brukes til å dyrke mat. Mye av matjorda ligger der hvor det er høyt, kaldt og bratt, og er derfor først og fremst brukbar til gras. Skal vi ta mest mulig av matjorda i bruk og ha en god sjølforsyningsgrad er vi helt avhengige av husdyra våre, sier fylkesleder Haug Laa

AgriAnalyse har analysert konsekvensene av forslaget og konkluderer med at det vil føre til at over 1,6 millioner dekar matjord i Norge vil brakklegges innen 2030, hvilket tilsvarer er areal på over 227 000 fotballbaner.

Haug Laa viser til at landbruket selv har lagt fram en klimaplan for hvordan jordbruket kan innfri klimaavtalen med regjeringa uten at det går på bekostning av norsk matproduksjon.

  • Vi er glade for at fylkeskommunen i Viken ikke bare har slått fast at de fortsatt vil støtte landbrukets arbeid med å redusere klimagassutslipp, men også at de advarer tydelig mot de mest ekstreme klimatiltakene som vil legge ned betydelige deler av norsk, grasbasert landbruk, understreker Haug Laa

I en uttalelse til Miljødirektoratets utredning «Klimakur 2030» skriver blant annet fylkesråden at forslaget om en betydelig reduksjon i nordmenns forbruk av kjøtt fra norske husdyr vil «isolert sett – medføre store utfordringer for andre viktige samfunnshensyn, og for arealbruk og sysselsetting» og videre at «andre tiltak for reduserte utslipp knyttet til kjøttproduksjon, som god agronomi, forskning og tiltak innen husdyravl, endring av fôrmidler, bedre grovfôrkvalitet og beitebruk, gjødselhåndtering og bruk er mer relevante og konstruktive».

  • Dette er kloke ord fra fylkesråden som vi håper mange flere politikere fra Buskerud og Viken legger til grunn i debatten om ny klimamelding, avslutter Haug Laa