Jordbruket har forhandla med staten siden 5.mai, og i dag varsla jordbruket at de bryter årets jordbruksforhandlinger.

Dagen før årets jordbruksforhandlinger starta, vedtok Stortinget en ny landbrukspolitikk med hovedmål om å øke norsk matproduksjon basert på norske ressurser. Stortinget vedtok også et mål om å redusere inntektsgapet mellom landbruket og andre yrkesgrupper.

- Når Regjeringa svarte med å tilby landbruket under halvparten av forventa inntektsvekst for andre grupper og ikke viste vilje til å møte oss på dette punktet i forhandlingene, da var det ikke mulig å bli enige om en jordbruksavtale, sier fylkesleder Egil Chr. Hoen

- Vi kan ikke skrive under en jordbruksavtale som bidrar til å redusere utbudet av norsk mat i butikkhyllene, svekker bondens inntekt, fører til lavere rekruttering og ikke stimulerer til å holde et åpent og attraktivt kulturlandskap i hele landet.

- Staten fremstiller jordbruksoppgjøret som en utgiftspost. Dette er svært spesielt av en regjering som hevder de satser på næringslivet. Faktum er at produksjonen på norske gårdsbruk er grunnlaget for over 100.000 arbeidsplasser i Norge, og bidrar til en verdiskapning på mer enn 150 milliarder kroner hvert år! En satsing på landbruket vil være en utrolig lønnsom investering, fastslår Hoen.

Større uforutsigbarhet

- Når regjeringa tar penger fra en bonde og gir til en annen, eller flytter midler mellom ulike deler av landet, er det ikke ei satsing på landbruket. Det gir bare større uforutsigbarhet for flere, og svarer ikke på Stortingets mål om å øke norsk matproduksjon basert på norske ressurser, understreker han.

- Staten svarer heller ikke godt nok på jordbrukets krav om å satse særlig på de små og mellomstore gårdene. Fordelinga som er foreslått er langt fra nok til å gi et løft til mangfoldet i norsk landbruk. Landbruket i Buskerud trenger ei satsing som forhindrer at mer jord går ut av drift, og det har ikke regjeringa vært villig til å gi, sier fylkesleder Hoen.

Forventer avklaring fra Stortinget

Når jordbrukets organisasjoner nå har brutt årets jordbruksforhandlinger, går tilbudet fra regjeringa videre til Stortinget, som skal vedta jordbruksoppgjøret for 2017.

- Jeg forventer at Stortinget nå griper muligheten til å avklare hvilken vei landbruket skal ta inn i framtida og gjør de endringer som er nødvendig for å få årets oppgjør i tråd med Stortingets vedtatte landbrukspolitikk, avslutter fylkesleder i Buskerud Bondelag Egil Chr. Hoen.

Fakta:

Staten tilbød landbruket en inntektsvekst på 8100 kroner per årsverk.

Andre yrkesgrupper vil ha en forventa inntektsvekst på 16700 kr per årsverk i samme periode.

Jordbruksavtalen som vedtas i år gjelder fra 1. januar 2018.