Overrekkelsen ble gjort da ministeren møtte Hallingdølen hos Embrik Rudningen på Gol. Listhaug kvitterte med å takke og svare at hun oppfattet hva som var budskapet, og sa at hun var opptatt av dialog og samarbeid.

 

Tirsdag 04. mars var landbruksministeren på tur i Buskerud, med hovedfokus på øvre Buskerud. Turen startet på Moelven Sokna-bruket hvor administrerende direktør orienterte kort om bedriften, det var også innlegg fra Norskog (Sven Brun) og Viken (Guldbrand Gulsvik).

Foto: Fra Moelven Sokna-bruket, Buskerud Bondelag.

Resten av turen konsentrerte seg om øvre Buskerud og fjell-landbruket. Første stopp etter Soknabruket var Hagaled på Nesbyen, som er en av Nesbyens eldste gård, hvor Sigrunn Bæra Svenkerud ønsket velkommen og serverte tradisjonelle hallingskost med småmat og lefesekling. Hallingkost fortalte om sitt matnettverk som nå omfattet 50 produsenter med et bredt produktspekter.

Her fikk også faglaga en halvtime til disposisjon med Listhaug. Fylkesleder Torunn Hovde og nestleder Per Liahagen møte Listhaug sammen med to Torgny Moen og Einar Grimelid fra Buskerud Bonde og Småbrukarlag. Hovedbudskapet til Listhaug var:

- Målet er økt matproduksjon i hele fylket.

- Matproduksjon i Buskerud må tilpasses klima og geografi. Faglaga mener at regjeringen er  på kollisjonskurs med framtidas klimautfordringer og hvordan landet er geografisk.

- Lønnsomheten må økes for både store og små bruk.

- Økt framtidstro krever forutsigbarhet og langsiktighet.

-Landbrukspolitikk handler om mer enn mat. Å skille distriktspolitikk fra landbrukspolitikk er uheldig for reiseliv, sysselsetting og bosetting i Buskerud.

-Grunnpilarene i jordbruket - et sterkt tollvern, budsjettoverføringer og markedsbalansering – er nødvendig for at både matprodusenten og næringsmiddelindustrien skal overleve i høykostlandet Norge.

Foto: Einar Grimelid , Torgny Moen, Per H. Liahagen og Torunn Hovde, Buskerud Bondelag.

Nest siste stopp var hos Embrik Rudningen på Gol som driver med økologisk ammeku produksjon. Hans hovedbudskap var at produksjon må være bærekraftig og at det er begrenset hvor stor en kan bli i en fjellkommune som Gol.