Det produseres nå mer mat i Norge enn noen gang tidligere. De økte søknadstallene til landbruksfaglige utdanninger tyder på at mange har registrert optimismen i jordbruket. Stadig flere unge ser ut til å ønske seg et yrke i og rundt landbruket i fremtiden.

Norge er i verdenstoppen i å produsere ren mat uten nevneverdig bruk av antibiotika. Det er et av våre viktige konkurransefortrinn som vi skal bygge norsk fremtidsrettet matproduksjon på. 

Norsk landbruk har, som det meste av samfunnet for øvrig, vært flinke til å ta i bruk ny teknologi og nye produksjonsprosesser så snart slike har blitt utviklet. Og det må fortsette. I 1950 var det 844 millioner timer som ble nedlagt i landbruket. Driften var allsidig og selv små gårdsbruk hadde kuer. I 1959 var gjennomsnittlig melkeku-besetning 4 kuer. I 2015 var gjennomsnittsbesetningen økt til 25,6 kuer og antall timer var sunket til 92 millioner. Den teknologiske utviklingen har vært formidabel i samme periode – fra håndmelking til robotmelking, fra hest og vogn til traktorer, fra selvbinder og treskeverk til skurtreskere, fra allsidig drift til spesialisering, fra mange hender til få hender, fra et myldrende liv til tomme driftsbygninger, fra å være arbeidsplass for mange til å bli en deltidsarbeidsplass for de få og med vesentlig inntekt fra annet arbeid. Det høres kanskje ut som en nedtur – men konklusjonen er heller at knapt noen ønsker seg tilbake til den tiden og alt det fysisk tunge arbeidet som ligger bak årstimetallet fra 1950.

Dette er velferdsutvikling, og for Høyre er det et bærende element i landbrukspolitikken å spille på lag med denne. Høyres landbrukspolitikk har som utgangspunkt og målsetning å øke matproduksjonen i Norge, og derfor fokuserer vi på å innrette virkemidlene og støtteordningene slik at de ikke motvirker denne utviklingen. Det er bakgrunnen for at vi har fjernet og hevet enkelte kvote- og støttetak. Men det er viktig å si at vi ikke har gjort noe med støttegulvet. Det er slik at små bruk i distriktene får vesentlig mer i støtte per dyr eller dekar enn store bruk i sentrale strøk, og slik vil det fortsatt være.

Vi har satset ekstra på å stimulere utmarksbeite, og vi har lagt frem en egen gründermelding for landbruket der vi har kommet med tiltak som skal hjelpe til med å utnytte gårdens ressurser til annen produksjon enn volummat, som lokalmat og reiseliv. For de 88 prosent av norske bønder som ikke er fulltidsbønder er muligheten til å utvikle andre deler av gårdens ressursgrunnlag viktig.

De små og mellomstore gårdene er svært viktig for å opprettholde både samlet volum matproduksjon i Norge og vårt kulturlandskap. Et viktig element for oss er derfor å utvikle bedre og større arbeidsmarkedsregioner generelt, slik at det skal bli lettere å bo i distriktene, på en liten gård og kombinere dette med annet arbeid. I dette perspektivet er samferdselspolitikken og styrkingen av regionale og lokale distriktssentra viktig for landbruket.

 Av Anders B. Werp, stortingsrepresentant