Nye inn i styret

Håkon Haug Laa ble gjenvalgt som leder og fikk med seg Bernt Gran som nestleder. Ole Anders Hodnungseth som har vært første vara ble valgt inn som styremedlem. Nye i styret er også Ola Kure Skinnes fra Spikkestad og Åshild Bang fra Ringerike. Tor Gunnar Bjøre fra Krødsherad ble valgt inn som første varamedlem. Dere skal få bli bedre kjent med de nye styremedlemmene våre, de vil presentert her på siden vår framover.

Steffen Green, Ole Hans Unelsrød og Nina Basberg ble alle takket av og høstet godord for innsatsen i styret

2.nesteder Bodhild Fjelltveit gjestet årsmøte

Årsmøtet hadde besøk av 2.nestleder Bodhild Fjelltveit. Fjelltveit var i sin innledning innom mange temaer, men startet med å poengtere at matforsyning er definer som en samfunnskritisk sektor. – Pandemien har vist oss at vi matberedskap er viktig, og vi har levert, fastslo Fjelltveit. Nestlederen var også innom temaer som arbeidskraft i grønt-sektoren, økt norskandel i fort og bærekraftig matproduksjon og hovedproblemstillinger foran årets jordbruksforhandlinger.

2.nestleder Bodhild Fjelltveit

 

Møteleder Erik Hørluck Berg ledet oss stødig igjennom årsmøtet.

Et annerledes år

Fylkesleder Håkon Haug Laa innledet sin tale med å snakke om annerledesåret 2020. - 2020 vil bli husket for korona, forenkla jordbruksoppgjør, ingen fysiske møter, klimaplan, nedstenging, markedsbalanse, Skype- og Teamsmøter. Det har vært et annerledes år. Det vi har opplevd gjennom denne pandemien vil prege samfunnet vårt i mange år framover. Matproduksjonen er definert som en kritisk samfunnsfunksjon. Til nå har vi løst oppdraget vårt utmerket.

Fylkesleder Håkon Haug Laa med holder leders tale digitalt.

Som å gå opp ei rulletrapp feil vei

Haug Laa var innom hverdagen som bonde. - Sønn min sa til meg at livet i privatnæringsliv er som å gå opp ei rulletrapp feil veg. Stopper en opp går det fort nedover, forsett en å gå i samme hastighet står en stille i trappa. Så dersom en skal komme oppover må en springe. Jeg føler dette også beskriver mye hvordan det er å være bonde. Det blir forventa ei effektivisering hvert år. Vi blir færre bønder som skal produsere samme volumet og helst øke produksjonen. Effektivisering krev som regel investeringer og då trenger vi. Når investerings-potten hos Innovasjon Norge blir brukt opp i løpet av januar sier det at bøndene vil satse og at potten er for liten. Derfor ønsker vi at investeringer skal prioriteres i årets jordbruksforhandlinger.

Rom for å øke inntekta til kornbøndene og i saueproduksjon

Så lenge jeg kan huske har Buskerud i sitt innspill prioritert korn. Hvorfor har vi ikke større gjennomslagskraft? Jeg tror en del av svaret er at kornbøndene er mange vårt område, men i mindretall i Norge. Det er helt klart rom for å øke inntektene til kornbøndene spesielt mindre bruk. Dette forslår vi også i innspillet vårt. Dersom vi ikke klarer å arbeide slik at alle bøndene får et løft har vi mislyktes. Det bør ikke være for store forskjeller i inntekt innad i næringa, det skaper splid.

Sau har siden 2016 slitt med overproduksjon som igjen har ført til dårlig lønnsomhet. Markedsbalanse bør gi høyere pris. Det er mange sauebønder og mange kornbønder som må tilleggsinntekter for å klare seg.  Alle produksjoner bør ha ei anstendig timelønn for å produsere mat.

Sesongarbeidskraft

I 2020 har det vært mye fokus på sesongarbeiderne vi har i landbruket, og spesielt i grøntnæringa. Det er veldig utfordrende når rammevilkåra en skal drive under forandrer seg fra uke til uke. Vi må stå sammen med grøntnæringa i denne vanskelige tida og forklare politikerne, media, byråkrater og flere at det er ikke holdbart. Det er heller ikke nok norske som vil ha disse jobbene. Det er kanskje ikke politisk korrekt å si at vi er avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Men slik er det og det gjelder ikke bare grønt det gjelder innenfor helse, turistnæringa, byggenæringa osv.

Balansekunst

Det er en balansekunst vi driver med på mange plan og det er ikke så vanskelig å balansere på stille vann. Men jeg føler at det ikke er stille vann vi har under oss. Det er da det er veldig viktig å ha kunnskap om det en driver med, derfor er jeg svært takknemlig for deres kunnskap og deres tilbakemeldinger på hva dere mener om ulike saker og temaer. Jeg skal gjøre mitt beste for at vi skal lykkes sammen.

Klima på agendaen

Jeg tror ikke så mange bønder er happy for å starte med klimakalkulator, men det må vi. Det er pr i dag det eneste verktøyet vi har for å vise at vi gjør en innsats for å redusere klimautslippene fra landbruket. Det er viktig for meg å si det at selv om landbruket tar en stor jobb for å hindre klimaendringer så tar vi ikke ansvar for at klima er skakk kjørt. Ettersom antall drøvtyggere i norsklandbruk har gått ned så har faktisk det hatt en cooling effekt.

Stortinget har skrevet under Paris-avtalen, og det får også konsekvenser for oss. Næringa har en klima-avtale med Staten og vi har en klimaplan som konkretiserer det vi skal gjøre

Jeg like bedre handling enn prat. Det har jeg formidlet flere ganger inn til NB, spesielt i klimasaka. Solcellene som jeg monterte for fem år siden, jobber for et bedre klima hver dag.

Jordvern og fjell-landbruk

I hele nedre del av Buskerud er matjorda under et konstant press. I øvre delen av Buskerud er god beitmark under press av ekstrem hyttebygging. Vi kan ikke gi oss – da har vi tapt, jordvernet er ekstremt viktig.

Jeg er fjellbonde og kjenner utviklingen i fjell-landbruket godt. Jeg mener det er riktig å ha en ekstra innsats for å ha med oss fjellbøndene inn i et nytt Viken Bondelag, og vi skal derfor opprette et eget fjell-landbruksutvalg.

Det er spennende tider foran oss og vi skal få til et bedre landbruk sammen. Om dere ikke husker noe annet fra talen – så husk at vi står sammen og ikke aleine.