Takket av

Ola Kure Skinnes, fra Røyken Bondelag ble behørig takket av, det samme ble 1. vara Trond Harald Thorrud. Fylkeslederen ga ros til begge for at de hadde vært et godt tilskudd til styret på alle måter.

Håkon takker av Ola

Ordfører Øivind Guransrud og senior-rådgiver Ole Andreas Lilloe-Olsen har full kontroll

Melkeproduksjon, inntektsutvalg, velferdsordninger - noen av temaene i leders tale

Fylkesleder Håkon Haug Laa åpnet talen med å trekke linjene tilbake til da mor og far hans investerte på garden. -Det året jeg ble født, i 1968, kjøpte mor og far min bil, traktor og snøskuter. Det førte til at far min ble kalt inn til liknings-sjefen som lurte på hva han hadde å leve av. De hadde fått 3 unger og trengte en større bil enn ei boble.

Ekstra inntekta om vinteren var å se etter hytter i fjellet og transportere turister. Til det hadde han brukt ein Bucher K10 med belte, men med en Bamse snøskuter kunne han være mye mer effektiv. Og traktor med fôrhøster hadde han tru på å tjene inn med noe leiekjøring. Med veldig nøktern bruk av peng på det personlige plan klarte de å få endene til å møtes. Det kan nevnes at mor mi sydde alle klærne til oss ungene.

Det er heldigvis folk som satser i dag også, men jeg trur de kjenner på den samme uroa som mor og far min kjente på. Vil dette gå bra?

Fylkeslederen var innom mange tema, bekymring rundt melkeproduksjon og å få med flere over til løsdrift ble viet oppmerksomhet. Det samme ble inntektstuvalget, innspillet vårt til jordbruksforhandlingene og velferdsorsdningene. Muligheten for å utbetale tilskudd basert på digital informasjon ble også trukket fram som viktig.

God generaldebatt

Det ble en svært god generaldebatt, mange var oppe på talerstolen og mange ulike temaer var oppe. Det var temaer som spente fra struktur og strukturgruppa, via rekruttering, garnterutdanning, sone-inndeling, velferdsordninger, økonomien i næringa, mulighetene for å få avløser, klima-utfordringer, jordvern og politikerbesøk for å nevne noe.

Aktuelle saker fra Norges Bondelag

Erling Aas Eng, styremedlem i Norges Bondelag, orienterte om aktuelle saker fra Norges Bondelag. Hvor står Norges Bondelag foran jordbruks forhandlingene 2023, var overskriften på Aas Eng sitt innlegg. -Det er i alle fall en ting som er sikkert, vi får ikke til noe hvis vi ikke håndterer politikken. Den store styrken til Bondelag er at vi kan stå sammen som et lag og jobbe politisk, fastslo Aas Eng.

Erling Aas Eng fra Norges Bondelag orienterer om aktuelle saker

Nytt regionalt miljøprogram

Statsforvalteren var på plass og Otto Galleberg, som er seksjonssjef i landbruksavdelingen, informerte om nytt Regionalt Miljø Program (RMP) og miljøkrav.  – Vi er avhengig av et godt forhold til næringa og det har vi så absolutt, sa Galleberg og viste blant annet til dialogen næringa og Statsforvalteren har hatt om nytt RMP-program.

Galleberg dro oss igjennom hva som ligger i miljøkravene. – I Buskerud vil det tidligst komme miljøkrav i 2024, sa Galleberg. Han dro oss også igjennom det som er nytt i Regionalt Miljø Program  for 2023 - 2026.

Otto Galleberg fra Statsforvalteren

Årsmøtet i Buskerud Bondelag

Leiars tale i si heilheit

Det året eg vart fødd 1968 kjøpte mor og far min bil, traktor og snøskuter. Det førte til at far min vart kalla inn til liknings-sjefen som lurte på kva han hadde å leva av. Dei hadde fått 3 ungar og trengt ei større bil enn ei boble. Ekstra inntekta om vinteren var å sjå etter hytter i fjellet og transportera turistar til det hadde han brukt ein Bucher K10 med belte, men med ein Bamse snøskuter kunne han vera mykje meir effektiv. Og traktor med fôrhauster hadde han tru på å tjene inn med noko leiekjøring. Med veldig nektaren bruk av peng på personlege plan klarte dei å få endane til å møtes. Kan nemne at mor mi syde alle klede til oss ungane.

Det er heldigvis folk som satsar i dag også, men eg trur dei kjenner på den same uroa som mor og far mi kjende på. Vil dette gå bra?

Me veit at det er ca. 4000 båsfjøs som må byggast om til lausdriftsfjøs for 2034. Det er å tur på det umogleg å tru at det skjer. Eg trur veldig mange kjem til å gi seg. Men me må stille opp for dei som vil forsette. Og då er det viktigaste å gi drifta så stor inntening at ein har ei inntekt å leva av sjølv med ein ombygging. Det hjelper med investeringsstøtte, men det viktigaste er innteninga i den dagleg drifta.

Me har valt å forslå eit kvalitetstilskot på til dømes sommarmjølk på ei krone. Det er same tanke som lammeslaktilskot på lam og kje. Desse tilskota hamner i blåboks og gjer at ein ikkje stangar så fort i taket på gul boks, som inneheld stort sett målpris på mjølk og korn. Me klarer ikkje å løfte begge produksjonane gjennom å løfte målprisen som ynskja er ute hjå bøndene. Eit alternativ er å ta ein av produksjonane ut av gul boks

For å få ombygginga i mjølkeproduksjonen på flest garder må ein starte nå, derfor valde me å sette mjølk øvst på prioriteringslista i vårt innspel til årets jordbruksforhandling.

I eit lag der me skal så side om side å kjempe for kvarandre er det ei stor utfordring med store forskjellar i inntening i dei ulike produksjonane. Derfor meina me det er viktig å løfte også i år dei produksjonane som ligger lågast i inntening. Det er sau, korn og ammekyr. Desse produksjonen vart prioritet i fjor, men det er eit stykke igjen. Eg vil også nemne geit, Det er ein veldig arbeidskrevjande produksjon og eg er imponert over dei som jobbar så mykje å hardt for å kunne leve av garden. Geita er Rolls Royce innan beite rydding, men det seier seg sjølv at når dei hopper og spretter og et alt murlig så er det utfordring å holde stabil kvalitet på mjølka ved beiteslepp. Men eg håper ikkje tine lager så strenge krav at geitebøndene holde geita på innmark og forer dei med kraftfôr. Talet på geitebønder kan ikkje bli mindre!

Det kan ein nok si om fleire produksjonar. Gris er ein heilt anna produksjon enn geit, men eg tenker det same det kan ikkje blir færre. Me veit at i 2024 er det slutt på eingangspurker. Det vil føre til at produksjonen vil bli redusert ein del. Vil me då klare å dekke markedet? Ein veit også at det er veldig dyrt å bygge ny fjøs til gris. Korleis skal me rigge oss for framtida i denne produksjonen. Og som det ikkje er nok utfordringar kjem det ei ny dyrevelferdsmelding snart, kanskje ved nytt år. Eg trur det kjem strengare krav til dyrevelferd. Krav til større areal og meir rot materiale. Me for sjå.

For alle kraftfôrkrevjande produksjonar og for å kunne auke kornprisen er prisnedskiving viktig. Det er slik om dei ligger i Kvinnegardslia eller i Skoger. Derfor går Buskerud bondelag innfor å bruke prisnedskriving i framtida. Eg ser poenget med at dei som har kornet utanfor fjøsveggen har mogelegheit til å laga eige kraftfôr. Ulempa med prisnedskriving er at grasproduserande kjøtt tape marknad i forhold til kraftforproduserande kjøtt pga. stor prisforskjell på kjøttet. Og i fjellandbruket minkar det på mjølkebønder og det er produksjon av kjøtt baset på gras som overtek. Derfor er det ikkje heile sannheita som blir framstilt når distrikta blir dytta føre for å rettferdiggjera prisnedskriving.  

Ein stor del av potten av budsjettmidlar er arealtilskot 5,5 milliardar. I min tidlege karriere i bondelaget minna daverande generalsekretær om at budsjettmidlar skulle utlikne driftsulemper. Dette blir det snakka lite om nå. Men eg miner at arealtilskotet kunne ved hjelp av digitale kart kunne bli eit godt verktøy for å halde landbruk i heile landet. Ved å gi arealtilskotet utifrå korleis jordteigen er vil forhåpentleg bøndene forsette å slå dei jordteigen som har ein del driftsulemper.

Med jordmonskartlegging kan ein tenke seg at ein får betre grunnlag for å si noko om kor stor sjølvforsyningsgrad det er murlig å oppnå i dei ulike produksjonar. Det er laga ein korn og protein strategi for landbruket med ganske høge mål. Og det er bra, men eg har ikkje forstått korleis dei skal nå dei måla i praksis. Det er klart at inntening på korngarden er viktig så vil nok ein del legge om frå gras til korn, men er det nok? Må det til ein 5 årsplan som det var til sovjet? Det fungerte dårleg. Eg har større tru på marknadskreftene.

Inntektsutvalet har komme med sin rapport med forslag på å endre totalkalkylan, blant anna jordleige og kvoteleige blir tatt inn. Det vil gi eit meir riktig bilde av innteninga i landbruket. Så var det å finn ut kva nivå bonde har i inntening på garden i forhold til kva andre grupper har i lønn. Det er dette gapet me ønsker å tette. Buskerud bondelag landa på at ein hybrid modell som tar med dei fleste bruk vil vera best. Ved å ta med mange bruk vil nivået vera gjennkjennbart for bøndene. Ved ikkje avise heile hybridmodellen ville ein kanskje få ein måte å rekne ut nivået i landbruket over til med skiftande regjering. Dette ønska ikkje styre i Norges bondelag. Og nå er eg og mange politikare veldig usikre på kva dei skal gjera. Så om eg skal gi eit råd til NB så høyr litt meir på Buskerud bondelag, me tenker langsiktig for bonden.

Til slutt vil eg komme med ein del skryt. Det er så moro at så mange kjem på årsmøte og me skal dele ut ein del priser, men det er så mange som skulle ha pris for kjempebra arbeid for bonden. Øvre eiker gjer meg mållaus dei forsett med julekalender, møter, utferder mm. Det same gjeld Nordehov, Nes og Flå, og mange fleir. Og eg hadde stor glede av å prøve bowling for første gang når Hol Bondelag ba med seg Ål bondelag på pizza og bowling kveld. Eg trur det betyr ein del for psykiske helsa til dei som møtast.

Det er noko å stå i det sjølv om det ser lit svart ut. Eg synes det er spennande å sjå etter mogelegheiter der logikken seier det er mogeleg, men andre seier det er umogeleg. Folk må ha mat derfor er det logisk at det må vera bønder også.